høyestliggende

Norwegian Bokmål

Etymology

From høyest (“superlative of høy”) +‎ liggende (“present participle of ligge”)

Adjective

høyestliggende (singular and plural høyestliggende)

1. highest, the highest situated of its kind.

Related terms

• høytliggende

References

• “høyestliggende” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).