inhalere

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Danish[edit]

Verb[edit]

inhalere (imperative inhaler, infinitive at inhalere, present tense inhalerer, past tense inhalerede, perfect tense inhaleret)

  1. to inhale
    Antonym: ekshalere

Further reading[edit]

Latin[edit]

Verb[edit]

inhālēre

  1. second-person singular present passive subjunctive of inhālō

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Latin inhalare.

Verb[edit]

inhalere (imperative inhaler, present tense inhalerer, passive inhaleres, simple past inhalerte, past participle inhalert, present participle inhalerende)

  1. to inhale
    • 2015, Rosens vinger by Marita Wennevold Hollen, Øivind Kylstad →ISBN [1]
      Det lugubre oppholdsstedet var langt unna det han foretrakk og de nærmeste timene var preget av viktige avgjørelser for mannen som dovent løftet glasset, sammensunket i den komfortable stolen, inhalerende en kraftig påle av en sigar.
      The lugubrious place of residence was further away than he preferred, and the last few hours were marked by important decisions for the man who lazily raised the glass, slumped in the comfortable chair, inhaling a massive pole of a cigar.

Synonyms[edit]

Derived terms[edit]

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Latin inhalare.

Verb[edit]

inhalere (present tense inhalerer, past tense inhalerte, past participle inhalert, passive infinitive inhalerast, present participle inhalerande, imperative inhaler)

  1. to inhale

Derived terms[edit]

References[edit]