knipe
Jump to navigation
Jump to search
See also: Knipe
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From Middle Low German knipen.
Verb[edit]
knipe (imperative knip, present tense kniper, passive knipes, simple past knep or kneip, past participle knepet, present participle knipende)
- to pinch, squeeze, press
- De som stod rundt ristet skjelvende på hodet, mens Leiv knep sammen leppene så de ble helt hvite. [1] ("Eirik Raude plogen og sangen", by Preben Mørkbak, 2012).
Derived terms[edit]
Related terms[edit]
References[edit]
- “knipe” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk[edit]
Alternative forms[edit]
Etymology[edit]
From Middle Low German knipen.
Verb[edit]
knipe (present tense knip, past tense kneip, past participle knipe, passive infinitive knipast, present participle knipande, imperative knip)
Derived terms[edit]
References[edit]
- “knipe” in The Nynorsk Dictionary.