kondolere

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Danish[edit]

Verb[edit]

kondolere ‎(imperative kondoler, infinitive at kondolere, present tense kondolerer, past tense kondolerede, perfect tense kondoleret)

  1. to condole

Conjugation[edit]

References[edit]


Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Latin condolere

Verb[edit]

kondolere ‎(imperative kondoler, present tense kondolerer, passive kondoleres, simple past kondolerte, past participle kondolert, present participle kondolerende)

  1. to commiserate, express condolences
    • Hun lagde forfriskninger til de kondolerende gjestene, middag og kveldsmat til familien, og da Pa ga uttrykk for hvor flink hun var, gjorde det bare skyldfølelsen større. [1]

References[edit]


Norwegian Nynorsk[edit]

Etymology[edit]

From Latin condolere

Alternative forms[edit]

Verb[edit]

kondolere

  1. to commiserate, express condolences

References[edit]