kveddja

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse hvetja, from Proto-Germanic *hwatjaną.

Verb

kveddja (present tense kveddje, past tense kvegde, past participle kvegt, passive infinitive kveddjast, present participle kveddjande, imperative kvedd)

1. (dialectal, Rogaland) alternative form of kvetje (“to whet”)

   Synonyms: kvessa, slipa

   • 1956 September 4, “Mannen på Hognestad som lytta til hanekonserten for 100 år sidan”, in Jærbladet, page 3:

     Medan han kvegde ljåen høyrde han frå grannegardane at hanane tok til å gala.

     As he whet the scythe, he heard from the neighbouring farms that the roosters began to cry.

References

• Søyland, Aud, Søyland, Kåre (1993) Ord frå Gjesdal (in Norwegian Nynorsk), Gjesdal: Gjesdal mållag, pages 55-6
• Time, Tor (1986) Haurt saure (in Norwegian Nynorsk), [Bryne]: Time mållag, page 33