nyttiggjøre

Norwegian Bokmål

Etymology

From nyttig +‎ gjøre

Verb

nyttiggjøre (imperative and present tense nyttiggjør, passive nyttiggjøres, simple past nyttiggjorde, past participle nyttiggjort, present participle nyttiggjørende)

1. (also reflexive) to utilise, make use of

See also

• nyttiggjere (Nynorsk)

References

• “nyttiggjøre” in The Bokmål Dictionary.
• “nyttiggjøre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).