påta

Norwegian Bokmål

Etymology

From på +‎ ta

Verb

påta seg (imperative påta, present tense påtar, passive påtas or påtaes, simple past påtok, past participle påtatt, present participle påtakende)

1. (reflexive) to assume, take upon oneself

Derived terms

• påtatt (adjective)

References

• “påta” in The Bokmål Dictionary.