særpreget
Norwegian Bokmål
Etymology
From the verb særprege
Adjective
særpreget (indefinite singular særpreget, definite singular and plural særpregete or særpregede, comparative mer særpreget, superlative mest særpreget)
Etymology
- “særprege” in The Bokmål Dictionary.
- “særprege” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).