søker

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology 1[edit]

From søke +‎ -er

Noun[edit]

søker m ‎(definite singular søkeren, indefinite plural søkere, definite plural søkerne)

  1. an applicant

See also[edit]

Etymology 2[edit]

Verb[edit]

søker

  1. present tense of søke

References[edit]


Norwegian Nynorsk[edit]

Verb[edit]

søker

  1. present tense of søka and søke