tjeneste

Danish

Etymology

From Old Danish thiænæstæ, from Old Norse þjónusta, þénasta, from Proto-Germanic *þewanōstaz.

Pronunciation

• IPA^(key): [ˈtɕɛːnəsd̥ə], [ˈtɕɛːnsd̥ə]

Noun

tjeneste c (singular definite tjenesten, plural indefinite tjenester)

1. duty, service
2. favor (kind or helpful deed)

Declension

Declension of tjeneste

common gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	tjeneste	tjenesten	tjenester	tjenesterne
genitive	tjenestes	tjenestens	tjenesters	tjenesternes

Derived terms

• bjørnetjeneste
• efterretningstjeneste
• informationstjeneste
• krigstjeneste
• militærtjeneste
• polititjeneste
• pressetjeneste
• rådgivningstjeneste
• samfundstjeneste
• sundhedstjeneste
• teletjeneste
• tjenestebefaling
• tjenestedreng
• tjenesteforhold
• tjenestegørende
• tjenestepige
• tjenesteydelse
• tjenstgørende
• tjenstlig
• tjenstvillig
• vejrtjeneste
• vennetjeneste

References

• “tjeneste” in Den Danske Ordbog
• “tjeneste” in Ordbog over det danske Sprog

Norwegian Bokmål

Etymology

From Danish tjeneste, from Old Norse þjónusta, from Proto-Germanic *þewanōstaz.

Noun

tjeneste m (definite singular tjenesten, indefinite plural tjenester, definite plural tjenestene)

1. service

   varer og tjenester ― goods and services

2. favor (kind or helpful deed)

Derived terms

• bjørnetjeneste
• gudstjeneste
• helsetjeneste
• militærtjeneste
• samfunnstjeneste
• tjenestegjøre
• tjenestemann
• tjenesteyter

See also

• tenest, teneste (Nynorsk)

References

• “tjeneste” in The Bokmål Dictionary.