utstakning

Swedish

Etymology

From utstaka +‎ -ning.

Noun

utstakning c

1. verbal noun of utstaka

Declension

Declension of utstakning

		nominative	genitive
singular	indefinite	utstakning	utstaknings
	definite	utstakningen	utstakningens
plural	indefinite	utstakningar	utstakningars
	definite	utstakningarna	utstakningarnas

Further reading

• utstakning in Svenska Akademiens ordböcker

Anagrams

• utkastning