vanære

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Danish[edit]

Etymology[edit]

From van- (mal-, mis-) +‎ ære (honour)

Noun[edit]

vanære c (singular definite vanæren, not used in plural form)

  1. dishonour

Inflection[edit]

Verb[edit]

vanære (imperative vanær, infinitive at vanære, present tense vanærer, past tense vanærede, perfect tense har vanæret)

  1. to dishonour

Conjugation[edit]

References[edit]


Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From van- +‎ ære

Noun[edit]

vanære m, f (definite singular vanæren or vanæra)

  1. disgrace, dishonour (UK), dishonor (US)

References[edit]


Norwegian Nynorsk[edit]

Etymology[edit]

From van- +‎ ære

Noun[edit]

vanære f (definite singular vanæra)

  1. disgrace, dishonour (UK), dishonor (US)

References[edit]