-skapr

Old Norse

Etymology

From Proto-Germanic *-skapiz, derived from *skapjaną.

Suffix

-skapr

1. Used to form nouns from nouns and adjectives.

   ‎klókr (“arch, cunning, crafty”) + ‎-skapr → ‎klókskapr (“cunning, cleverness”)

   ‎prestr (“priest”) + ‎-skapr → ‎prestskapr (“priesthood”)

Declension

  Declension of -skapr (strong i-stem, ar-genitive)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	-skapr	-skaprinn	-skapir	-skapirnir
accusative	-skap	-skapinn	-skapi	-skapina
dative	-skap	-skapinum	-skǫpum	-skǫpunum
genitive	-skapar	-skaparins	-skapa	-skapanna

Related terms

• skap

Descendants

• Icelandic: -skapur
• Faroese: -skapur
• Norwegian Bokmål: -skap
• Norwegian Nynorsk: -skap
• Old Swedish: -skaper
  • Swedish: -skap
• Danish: -skab