Hugen

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• Hugin

Etymology

Semi-learned borrowing from Old Norse Huginn, from hugr, whence also hug.

Pronunciation

• IPA^(key): /²hʊːʝən/, /²hʊːɡən/
• Hyphenation: Hù‧gen

Proper noun

Hugen m (definite Hugenen)

1. (Norse mythology) Huginn, one of Odin’s two ravens
   • 1932, Hans Høeg, Hans Svarstad, Lesebok for norsk ungdom [Textbook for Norwegian youth], page 13:

     Tvo ramnar sit på herdane hans. Dei heiter Hugen og Munen. I dagningi sender han dei ut til å fljuga yver verdi, og dei kjem att ved dugurdsmål. På den måten fær han med seg mange tidender.

     Two ravens sit on his shoulders. Their names are Huginn and Muninn. In the morning, he sendes them to fly over the world, and they come home by noon. That way, he’ll be updated about many events.

   • 1909, Halvdan Koht, “Oden og æserne”, in Gamalnorske eventyr um Oden og Tor: fortalde paa nynorsk [Old Norse tales of Odin and Tor: told in Modern Norwegian], page 6:

     Tvo ramnar sit paa akslerne hans og segjer honom i øyro alle hendingar dei ser og høyrer; dei heiter Hugen og Munen. Deim sender han ut i dagningi tal aa fljuga yver all verdi, og dei kjem att til dugurden; soleis fær han kunnskap um mange tidender, og difor kallar folk han for Ramnegud.

     Two ravens sit on his shoulders and tell him in his ears all events they see and hear; their names are Huginn and Muninn. Them, he sends out at dawn to fly over the whole world, and they come back by the midday meal; this way, he gets all knowledge of many tidings, and for this reason, they call him Raven God.

See also

• Munen