frukt

Faroese

Etymology

From Danish frugt, from late Old Norse fruktr, from Middle Low German vrucht, from Old Saxon fruht, from Latin fructus.

Noun

frukt f (genitive singular fruktar, plural fruktir)

1. fruit, progeny
2. fruit (apple, banana, etc.)
3. fruit, harvest

Declension

Declension of frukt
f2	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	frukt	fruktin	fruktir	fruktirnar
accusative	frukt	fruktina	fruktir	fruktirnar
dative	frukt	fruktini	fruktum	fruktunum
genitive	fruktar	fruktarinnar	frukta	fruktanna

---

Norwegian Bokmål

Noun

frukt f, m (definite singular frukta or frukten, indefinite plural frukter, definite plural fruktene)

1. fruit (part of plant)

Derived terms

Terms derived from frukt

• fruktbar
• fruktbonde
• frukthage
• fruktig

• fruktsaft
• fruktsalat
• frukttre

• pasjonsfrukt
• rotfrukt
• sitrusfrukt

---

Norwegian Nynorsk

Noun

frukt f (definite singular frukta, indefinite plural frukter, definite plural fruktene)

1. fruit (part of plant)

Derived terms

Terms derived from frukt

• fruktbar
• fruktbonde
• frukthage
• fruktig

• fruktsaft
• fruktsalat
• frukttre

• pasjonsfrukt
• rotfrukt
• sitrusfrukt

---

Swedish

Etymology

From Old Swedish frukt, from Old Norse fruktr, from Old Saxon fruht, from Latin fructus, cognate with German Frucht.

Pronunciation

• audio

  (file)

• IPA^(key): /ˈfrɵkt/

Noun

frukt c

1. fruit

Declension

Declension of frukt
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	frukt	frukten	frukter	frukterna
Genitive	frukts	fruktens	frukters	frukternas

Derived terms

Terms derived from frukt

• citrusfrukt
• fallfrukt

• fruktaffär
• fruktkött

• fruktodling
• fruktträd

• fruktyoghurt
• fruktämne

References

• frukt in Svenska Akademiens Ordlista över svenska språket (13th ed., online)
• frukt in Svenska Akademiens ordbok online.