kjøre

From Wiktionary, the free dictionary
Archived revision by WingerBot (talk | contribs) as of 01:53, 7 April 2019.
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse keyra

Verb

kjøre (imperative kjør, present tense kjører, passive kjøres, simple past kjørte, past participle kjørt, present participle kjørende)

  1. to drive
  2. to ride (a motorcycle etc.)
  3. (transitive, computing) to execute
  4. (transport) to run (buses, trains etc.)

Derived terms

See also

References


Norwegian Nynorsk

Verb

kjøre (present tense kjører, past tense kjørde or kjørte, past participle kjørt, present participle kjørande, imperative kjør)

  1. (pre-2012) alternative form of køyre