måned

See also: maned

Danish

Etymology

From Old Danish maanædh, ma(a)net, manaþ, manæth, from Old Norse mánaðr, mónuðr, from Proto-Germanic *mēnōþs (“month”), from a derivative of Proto-Indo-European *mḗh₁n̥s (“moon, month”). See also måne.

Pronunciation

• IPA^(key): /mɔːnəd/, [ˈmɔːnð̩]

Noun

måned c (singular definite måneden, plural indefinite måneder)

1. month

Inflection

Declension of måned

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	måned	måneden	måneder	månederne
genitive	måneds	månedens	måneders	månedernes

See also

• (Gregorian calendar months) måned i den gregorianske kalender; januar, februar, marts, april, maj, juni, juli, august, september, oktober, november, december
  Obsolete words: glugmåned, blidemåned, tormåned, fåremåned, ?, ?, ormemåned, høstmåned, fiskemåned, liljemåned, slagtemåned, kristmåned ^{(Category: da:Months)}

References

• ODS på nettet

---

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse mánaðr, from Proto-Germanic *mēnōþs (“month”), from a derivative of Proto-Indo-European *mḗh₁n̥s (“moon, month”). See also måne.

Pronunciation

• IPA^(key): / ˈmɔːnə(d) /
• IPA^(key): / ˈmɔ(ː)ntə /

Noun

måned m (definite singular måneden, indefinite plural måneder, definite plural månedene)

1. month

Derived terms

• månedlig
• sommermåned
• vintermåned

See also

• månad (Nynorsk)

References

• “måned” in The Bokmål Dictionary.