rygge

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: Rygge

Danish[edit]

Noun[edit]

rygge c

  1. indefinite plural of ryg

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From the noun rygg.

Verb[edit]

rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)

  1. to back, reverse, to go / move backwards
    • Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Pronunciation[edit]

Verb[edit]

rygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)

rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)

  1. Alternative form of ryggja

References[edit]