rygge
Jump to navigation
Jump to search
See also: Rygge
Danish[edit]
Noun[edit]
rygge c
- indefinite plural of ryg
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From the noun rygg.
Verb[edit]
rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)
- to back, reverse, to go / move backwards
- Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]
References[edit]
- “rygge” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk[edit]
Pronunciation[edit]
Verb[edit]
rygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)
rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)
- Alternative form of ryggja
References[edit]
- “rygge” in The Nynorsk Dictionary.