sjø

See also: sjo, sjö, and sjö.

Norwegian Bokmål

File:Leuchtturm Arngast 07 2006.jpg

sjøen

Etymology

From Old Norse sjór, sjár, sær, from Proto-Germanic *saiwiz.

Noun

sjø m (definite singular sjøen, indefinite plural sjøer, definite plural sjøene) (genitive form sjøs)

1. a sea, ocean
2. a lake (see also innsjø)

Synonyms

• (ocean): hav

Derived terms

Terms derived from sjø

• De store sjøer
• Eriesjøen
• fjordsjø
• innsjø
• Irskesjøen
• kratersjø
• kroksjø
• meandersjø
• Ontariosjøen
• oversjøisk
• sjøaure
• sjøbein
• sjøbunn
• sjøfarende
• sjøfarer
• sjøfart
• sjøfly
• sjøfolk

• sjøforhold
• sjøfront
• sjøfugl
• sjøgang
• sjøgress
• sjøgående
• sjøis
• sjøkabel
• sjøkant
• sjøkart
• sjøklar
• sjøkrig
• sjøliv
• sjøløve
• sjømakt
• sjømann
• sjømat
• sjømil

• sjønivå
• sjøorm
• sjøpattedyr
• sjøreise
• sjørøver
• sjørøveri
• sjøsalt
• sjøsette
• sjøslag
• sjøsyk
• sjøsyke
• sjøtransport
• sjøuhyre
• sjøutsikt
• sjøvann, sjøvatn
• sjøvei
• sjøørret
• undersjøisk

References

• “sjø” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse sjór, sjár, sær, from Proto-Germanic *saiwiz. Akin to English sea.

Pronunciation

• IPA^(key): /ʃøː/

Noun

sjø m (definite singular sjøen, indefinite plural sjøar, definite plural sjøane) (genitive form sjøs)

1. a sea, ocean
2. a lake (see also innsjø)

Synonyms

• (ocean): hav

Derived terms

Terms derived from sjø

• Dei store sjøane
• Eriesjøen
• fjordsjø
• innsjø
• Irskesjøen
• kratersjø
• kroksjø
• meandersjø
• Ontariosjøen
• oversjøisk
• sjøaure
• sjøbein
• sjøfarande
• sjøfart
• sjøfly

• sjøfolk
• sjøforhold
• sjøfront
• sjøfugl
• sjøgang
• sjøgåande
• sjøis
• sjøkabel
• sjøkant
• sjøkart
• sjøklar
• sjøkrig
• sjøliv
• sjøløve
• sjømakt

• sjømann
• sjømat
• sjømil
• sjønivå
• sjøorm
• sjøpattedyr
• sjøreise
• sjørøvar
• sjøsalt
• sjøslag
• sjøtransport
• sjøuhyre
• sjøutsikt
• sjøvatn
• undersjøisk

References

• “sjø” in The Nynorsk Dictionary.