utgjøre

Norwegian Bokmål

Etymology

From ut +‎ gjøre

Verb

utgjøre (imperative and present tense utgjør, passive utgjøres, simple past utgjorde, past participle utgjort)

1. to make up, constitute, compose, form

See also

• utgjera (Nynorsk), utgjere (Nynorsk)

References

• “utgjøre” in The Bokmål Dictionary.