ærlig

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: ärlig

Danish[edit]

Etymology[edit]

From ære (honour) +‎ -lig. Cognates include German ehrlich.

Pronunciation[edit]

  • IPA(key): /ɛrli/, [ˈæɐ̯li]
  • Rhymes: -i
  • (file)

Adjective[edit]

ærlig

  1. honest
  2. frank
  3. sincere, straight, square

Inflection[edit]

Inflection of ærlig
Positive Comparative Superlative
Indefinte common singular ærlig ærligere ærligst2
Indefinite neuter singular ærligt ærligere ærligst2
Plural ærlige ærligere ærligst2
Definite attributive1 ærlige ærligere ærligste
1) When an adjective is applied predicatively to something definite, the corresponding "indefinite" form is used.
2) The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Derived terms[edit]

Further reading[edit]

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse ærligr and Middle Low German ehrlich.

Adjective[edit]

ærlig (neuter singular ærlig, definite singular and plural ærlige, comparative ærligere, indefinite superlative ærligst, definite superlative ærligste)

  1. honest (scrupulous with regard to telling the truth)

Antonyms[edit]

See also[edit]

References[edit]