bekjentgjøre
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål
[edit]Etymology
[edit]Apparently a back-formation from bekjentgjørelse, after German Bekanntmachung, but compare with bekanntmachen.
Verb
[edit]bekjentgjøre (imperative and present tense bekjentgjør, passive bekjentgjøres, simple past bekjentgjorde, past participle bekjentgjort, present participle bekjentgjørende)
- to announce, make known, publicise
References
[edit]- “bekjentgjøre” in The Bokmål Dictionary.
- “bekjentgjøre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).