betegnelse

Danish

Etymology

From betegne (“designate, denote”) +‎ -else.

Pronunciation

• IPA^(key): /betajnəlsə/, [beˈtˢɑjˀnəlsə]

Noun

betegnelse c (singular definite betegnelsen, plural indefinite betegnelser)

1. name, appellation, designation
2. term
3. symbol

Inflection

Declension of betegnelse

common gender	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	betegnelse	betegnelsen	betegnelser	betegnelserne
genitive	betegnelses	betegnelsens	betegnelsers	betegnelsernes

Synonyms

• benævnelse

References

• “betegnelse” in Den Danske Ordbog

Norwegian Bokmål

Etymology

From betegne +‎ -else.

Noun

betegnelse m (definite singular betegnelsen, indefinite plural betegnelser, definite plural betegnelsene)

1. designation, name, term

Derived terms

• samlebetegnelse

References

• “betegnelse” in The Bokmål Dictionary.