fortøyning

Norwegian Bokmål

Etymology

From fortøye +‎ -ning

Noun

fortøyning f or m (definite singular fortøyninga or fortøyningen, indefinite plural fortøyninger, definite plural fortøyningene)

1. (nautical, often plural) mooring

Derived terms

• fortøyningsbøye

See also

• fortøying (Nynorsk)

References

• “fortøyning” in The Bokmål Dictionary.