klokka

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Faroese[edit]

Etymology[edit]

From Old Norse klokka, from Late Latin clocca, from Gaulish clocca, from Proto-Indo-European *klak.

Pronunciation[edit]

Noun[edit]

klokka f (genitive singular klokku, plural klokkur)

  1. clock
  2. bell

Declension[edit]

Declension of klokka
f1 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative klokka klokkan klokkur klokkurnar
accusative klokku klokkuna klokkur klokkurnar
dative klokku klokkuni klokkum klokkunum
genitive klokku klokkunnar klokka klokkanna

Synonyms[edit]

  • (clock): ur

Hyponyms[edit]

clock

bell

Verb[edit]

klokka (third person singular past indicative klokkaði, third person plural past indicative klokkað, supine klokkað)

  1. to chime

Conjugation[edit]


Norwegian Bokmål[edit]

Alternative forms[edit]

Noun[edit]

klokka m, f

  1. definite feminine singular of klokke
  2. (time on a clock) o'clock
    klokka seks - six o'clock

Norwegian Nynorsk[edit]

Noun[edit]

klokka f

  1. definite singular of klokke
  2. (time on a clock) o'clock
    klokka tolv - twelve o'clock

Old Norse[edit]

Etymology[edit]

Akin to Old High German klocca, from Late Latin clocca.

Noun[edit]

klokka f (genitive klokku, plural klokkur)

  1. bell
  2. clock

Descendants[edit]

References[edit]

  • klokka in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press