knipe
See also: Knipe
Norwegian Bokmål
Etymology
From Middle Low German knipen
Verb
knipe (imperative knip, present tense kniper, passive knipes, simple past knep or kneip, past participle knepet, present participle knipende)
- to pinch, squeeze, press
- De som stod rundt ristet skjelvende på hodet, mens Leiv knep sammen leppene så de ble helt hvite. [1] ("Eirik Raude plogen og sangen", by Preben Mørkbak, 2012).
Derived terms
Related terms
References
- “knipe” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
Etymology
From Middle Low German knipen
Verb
knipe (present tense knip, past tense kneip, past participle knipe, passive infinitive knipast, present participle knipande, imperative knip)
Derived terms
References
- “knipe” in The Nynorsk Dictionary.