overkjøre

Norwegian Bokmål

Etymology

From over- +‎ kjøre

Verb

overkjøre (imperative overkjør, present tense overkjører, passive overkjøres, simple past overkjørte, past participle overkjørt, present participle overkjørende)

1. to run over (e.g. someone; usually past participle)
2. to override

References

• “overkjøre” in The Bokmål Dictionary.
• “overkjøre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).