Jump to content

spalte

From Wiktionary, the free dictionary
See also: Spalte

Czech

[edit]

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

spalte

  1. second-person plural imperative of spálit

Danish

[edit]

Etymology

[edit]

From German Spalte (fissure).

Noun

[edit]

spalte c (singular definite spalten, plural indefinite spalter)

  1. crack
  2. crevice

Inflection

[edit]
Declension of spalte
common
gender
singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative spalte spalten spalter spalterne
genitive spaltes spaltens spalters spalternes

Synonyms

[edit]

Verb

[edit]

spalte (imperative spalt, infinitive at spalte, present tense spalter, past tense spaltede, perfect tense har spaltet)

  1. to split
  2. to decompose

Conjugation

[edit]
Conjugation of spalte
active passive
infinitive spalte spaltes
present spalter spaltes
past spaltede spaltedes
imperative spalt
participle
present spaltende
past (have / havde) spaltet
gerund spalten

References

[edit]

German

[edit]

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

spalte

  1. inflection of spalten:
    1. first-person singular present
    2. first/third-person singular subjunctive I
    3. singular imperative

Norwegian Bokmål

[edit]

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈspal.tə/
  • Rhymes: -altə
  • Hyphenation: spal‧te

Etymology 1

[edit]

Borrowed from German spalten (to split, cleave), from Middle High German spalten (to split, cleave), from Old High German spaltan (to split, cleave). The further Germanic relationship is uncertain; compare spjeld (damper, shutter), which is noted as related.

Compare Norwegian Nynorsk spalte and spalta, Danish spalte and Swedish spalta (to split, cleave).

Verb

[edit]

spalte (imperative spalt, present tense spalter, passive spaltes, simple past spaltet or spalta, supine spaltet or spalta, past participle spaltet or spalta, present participle spaltende, verbal noun spalting or spaltning)

  1. to split, cleave, divide; especially to split lengthwise, into layers, or into distinct parts
    De spaltet skiferen i tynne plater.They split the slate into thin slabs.
    Synonyms: kløve, splitte
    • 1972, Jens Bjørneboe, Hertug Hans, page 17:
      noe … hadde brukket nesen over til høyre [og] spaltet overleppen
      Something … had broken the nose over to the right [and] split the upper lip.
    • 1998, Olav Røer, Bokbinderboka, page 433:
      når skinnet … blir spaltet i to lag, kalles innsidedelen for kjøttspalt
      When the leather … is split into two layers, the inner part is called a flesh split.
  2. (intransitive, reflexive) to split, divide, branch or fork
    spalte seg — to split, divide, branch or fork
    Veien spaltet seg i to.The road split in two.
    • 2008, Jan Kjærstad, Jeg er brødrene Walker:
      tankene begynte å spalte seg og fortsette i hver sin retning
      The thoughts began to split and continue in separate directions.
  3. (figurative) to divide, split or fragment a person, mind, group, society, or similar whole
    Saken spaltet partiet.The issue split the party.
    spaltet personlighetsplit personality
    Synonym: splitte
    • 1891, Arne Garborg, Trætte Mænd, page 106:
      mit væsen er spaltet i to og min vilje splidagtig med sig selv
      My being is split in two and my will is divided against itself.
    • 1917, Knut Hamsun, Markens Grøde II, page 15:
      hans byophold hadde spaltet ham og gjort ham finere end de andre
      His stay in town had divided him and made him more refined than the others.
  4. (rare) to separate, move apart, or bring apart
  5. (chemistry) to decompose, dissociate, break down or split a chemical substance into simpler constituents
    Vann kan spaltes ved elektrolyse.Water can be split by electrolysis.
    spalte av — to split off, separate off, eliminate
    Reaksjonen spalter av vann.The reaction splits off water.
    Synonyms: dekomponere, dissosiere
    • 1930, Tidens Tegn, number 156, page 7, column 5:
      ved normal fordøielse spaltes rørsukker hurtig i druesukker og fruktsukker
      During normal digestion, cane sugar is quickly broken down into glucose and fructose.
    • 1943, Carl Fred. Holmboe, Michael Faraday, page 89:
      spalte elektrokjemisk et stoff mot en vannoverflate, mot luft såvel som mot en metallelektrode
      to electrochemically split a substance against a water surface, against air as well as against a metal electrode.
  6. (chemistry, reflexive, rare) to decompose, dissociate or break down into chemical constituents
    spalte seg — to decompose or dissociate chemically

Etymology 2

[edit]

Borrowed from German Spalte (fissure, cleft; column), from Middle High German spalde, a variant of spalt (split, cleft), from Old High German spalt (split, cleft). Also analyzable as a deverbal noun from spalte (to split, cleave).

Compare Norwegian Nynorsk spalte, Danish spalte and Swedish spalt (fissure, cleft; column).

Noun

[edit]

spalte f or m (definite singular spalta or spalten, indefinite plural spalter, definite plural spaltene)

  1. a cleft, fissure, crack, crevice; an elongated narrow opening or gap
    Lyset sivet inn gjennom en spalte i taket.The light seeped in through a crack in the ceiling.
    Synonyms: kløft, sprekk, revne
    Antonym: sammenheng
    (anatomy, zoology) a slit, cleft or narrow opening, especially one leading into a cavity in a human or animal body
    (botany) a similar opening in a plant
    • 1959, Axel Jensen, Line, page 90:
      jeg [fant endelig] frem til den varme spalten i mørket omkring meg
      I [finally found] my way to the warm slit in the darkness around me.
    • 1966, Jens Bjørneboe, Uten en tråd, page 17:
      enden kom mere frem [slik] at jeg lettere kunne komme til med fingrene inne i spalten
      The end came further out [so] that I could more easily reach it with my fingers inside the opening.
  2. a column; a vertical field of printed text on a newspaper, magazine, book, or similar page
    Teksten stod i to spalter.The text was printed in two columns.
    Synonym: kolumne
    • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 146:
      stadsavisens spalter, hvor den tyske verskunst halter
      the town newspaper's columns, where German verse limps.
    • 1979 March 13, Tidens Krav, page 11:
      en overskrift som går over fem spalter
      a headline spanning five columns.
  3. a regular column or section in a newspaper or magazine, reserved for a particular writer, topic, or purpose
    Hun skriver en fast spalte i avisen.She writes a regular column in the newspaper.
    figurere i spaltene — to be mentioned or written about in the press
    • 2006, Sissel Lange-Nielsen, Et forfatterliv, page 129:
      jeg hadde en egen spalte: «Fra mitt kjøkkenvindu», med en fast vignett
      I had my own column: “From my kitchen window”, with a fixed vignette.
  4. (geology, crystallography) a cleavage plane; a surface along which a mineral or crystal can split
Derived terms
[edit]

References

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Etymology

[edit]

From German Spalte (noun), and spalten (verb).

Noun

[edit]

spalte f (definite singular spalta, indefinite plural spalter, definite plural spaltene)

  1. split
  2. column (a vertical body of text in a newspaper or other journal)

Verb

[edit]

spalte (present tense spaltar, past tense spalta, past participle spalta, passive infinitive spaltast, present participle spaltande, imperative spalte/spalt)

  1. to cleave, divide, split
    ein spalta personlegdoma split personality

Alternative forms

[edit]

References

[edit]