dødha

Old Swedish

Etymology

From Old Norse deyða, from Proto-Germanic *daudijaną.

Verb

dø̄dha

1. to kill

Conjugation

Conjugation of dø̄dha (weak)

	present				past
infinitive	dø̄dha				—
participle	dø̄dhandi, dø̄dhande				dø̄dder
active voice	indicative	subjunctive	imperative		indicative	subjunctive
iæk	dø̄dhir	dø̄dhi, dø̄dhe	—		dø̄ddi, dø̄dde	dø̄ddi, dø̄dde
þū	dø̄dhir	dø̄dhi, dø̄dhe	dø̄dh		dø̄ddi, dø̄dde	dø̄ddi, dø̄dde
han	dø̄dhir	dø̄dhi, dø̄dhe	—		dø̄ddi, dø̄dde	dø̄ddi, dø̄dde
vīr	dø̄dhum, dø̄dhom	dø̄dhum, dø̄dhom	dø̄dhum, dø̄dhom		dø̄ddum, dø̄ddom	dø̄ddum, dø̄ddom
īr	dø̄dhin	dø̄dhin	dø̄dhin		dø̄ddin	dø̄ddin
þēr	dø̄dha	dø̄dhin	—		dø̄ddu, dø̄ddo	dø̄ddin
mediopassive voice	indicative	subjunctive	imperative		indicative	subjunctive
iæk	dø̄dhis	dø̄dhis, dø̄dhes	—		dø̄ddis, dø̄ddes	dø̄ddis, dø̄ddes
þū	dø̄dhis	dø̄dhis, dø̄dhes	—		dø̄ddis, dø̄ddes	dø̄ddis, dø̄ddes
han	dø̄dhis	dø̄dhis, dø̄dhes	—		dø̄ddis, dø̄ddes	dø̄ddis, dø̄ddes
vīr	dø̄dhums, dø̄dhoms	dø̄dhums, dø̄dhoms	—		dø̄ddums, dø̄ddoms	dø̄ddums, dø̄ddoms
īr	dø̄dhins	dø̄dhins	—		dø̄ddins	dø̄ddins
þēr	dø̄dhas	dø̄dhins	—		dø̄ddus, dø̄ddos	dø̄ddins