størkne

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse storkna

Verb

størkne (imperative størkn or størkne, present tense størkner, passive størknes, simple past and past participle størkna or størknet, present participle størknende)

1. to congeal, coagulate
2. to harden, set, solidify

References

• “størkne” in The Bokmål Dictionary.