lår

See also: lar, lär, làr, lár, lár-, -lar, LAr, and LAR

Danish

Etymology

Same origin as Old Norse lær, only without the western ʀ-umlaut /aː/ > /æː/.

Pronunciation

• IPA^(key): /lɔːr/, [lɒːˀ]
• Rhymes: -ɒː

Noun

lår n (singular definite låret, plural indefinite lår)

1. thigh

Inflection

Declension of lår

neuter gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	lår	låret	lår	lårene
genitive	lårs	lårets	lårs	lårenes

---

Elfdalian

Etymology

From Old Norse lær.

Noun

lår n

1. thigh

Inflection

Declension of lår

neuter	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	lår	låreð	lår	lårę
accusative	lår	låreð	lår	lårę
dative	låre	lårę	lårum	lårum(e)
genitive	—	—	—	—

---

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse lær

Noun

lår n (definite singular låret, indefinite plural lår, definite plural låra or lårene)

1. a thigh (upper leg)

References

• “lår” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse lær

Noun

lår n (definite singular låret, indefinite plural lår, definite plural låra)

1. a thigh (upper leg)

References

• “lår” in The Nynorsk Dictionary.

---

Swedish

Etymology 1

From Old Swedish lar, from Old Norse lær, from Proto-Germanic *lahwaz.

Noun

lår n

1. thigh

Declension

Declension of lår
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	lår	låreet	lår	låreen
Genitive	lårs	låreets	lårs	låreens

Etymology 2

From Old Swedish lárr.

Noun

lår c

1. crate, box

Declension

Declension of lår
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	lår	låren	lårar	lårarna
Genitive	lårs	lårens	lårars	lårarnas

Derived terms

• packlår