søke

See also: soke, ŝoke, söke, and šokę

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse sœkja, from Proto-Germanic *sōkijaną, from Proto-Indo-European *seh₂g- (“to seek out”).

Verb

søke (imperative søk, present tense søker, simple past søkte, past participle søkt, present participle søkende)

1. to seek
2. to search, look or hunt (etter / for)
3. to apply (om, på / for)

Derived terms

Terms derived from søke

• forsøke
• hjemsøke
• oppsøke
• søk

• søkelys
• søkemotor
• søken

• søker (noun)
• søknad
• undersøke

References

• “søke” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Verb

søke (present tense søker, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkast, present participle søkande, imperative søk)

1. Alternative form of søkja

Derived terms

• søkelys
• undersøke