vurig

Dutch

Etymology

From vuur (“fire”) +‎ -ig (“-y”).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈvy.rəx/

• Audio:

  (file)

• Rhymes: -yrəx

Adjective

vurig (comparative vuriger, superlative vurigst)

1. fiery, ardent
2. enthusiastic

Declension

Declension of vurig
uninflected	vurig
inflected	vurige
comparative	vuriger
		positive	comparative	superlative
predicative/adverbial		vurig	vuriger	het vurigst het vurigste
indefinite	m./f. sing.	vurige	vurigere	vurigste
	n. sing.	vurig	vuriger	vurigste
	plural	vurige	vurigere	vurigste
definite		vurige	vurigere	vurigste
partitive		vurigs	vurigers	—

Derived terms

• vurigheid