oppikken

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

Dutch[edit]

Etymology[edit]

From op ‎(up) + pikken ‎(pick).

Pronunciation[edit]

Verb[edit]

oppikken ‎(past singular pikte op, past participle opgepikt)

  1. to pick up, glean

Conjugation[edit]

Inflection of oppikken (weak, separable)
infinitive oppikken
past singular pikte op
past participle opgepikt
infinitive oppikken
gerund oppikken n
verbal noun
main clause subordinate clause
present tense past tense present tense past tense
1st person singular pik op pikte op oppik oppikte
2nd person sing. (jij) pikt op pikte op oppikt oppikte
2nd person sing. (u) pikt op pikte op oppikt oppikte
2nd person sing. (gij) pikt op pikte op oppikt oppikte
3rd person singular pikt op pikte op oppikt oppikte
plural pikken op pikten op oppikken oppikten
subjunctive sing.1 pikke op pikte op oppikke oppikte
subjunctive plur.1 pikken op pikten op oppikken oppikten
imperative sing. pik op
imperative plur.1 pikt op
participles oppikkend opgepikt
1) Archaic.

Anagrams[edit]