spekken

Dutch

Pronunciation

• Audio:

  (file)

• Rhymes: -ɛkən

Etymology 1

From spek +‎ -en.

Verb

spekken

1. to lard
2. to supply, provide
3. to complete, fill in

Inflection

Conjugation of spekken (weak)
infinitive	spekken
past singular	spekte
past participle	gespekt
infinitive	spekken
gerund	spekken n
	present tense	past tense
1st person singular	spek	spekte
2nd person sing. (jij)	spekt	spekte
2nd person sing. (u)	spekt	spekte
2nd person sing. (gij)	spekt	spekte
3rd person singular	spekt	spekte
plural	spekken	spekten
subjunctive sing.1	spekke	spekte
subjunctive plur.1	spekken	spekten
imperative sing.	spek
imperative plur.1	spekt
participles	spekkend	gespekt
1) Archaic.

Derived terms

• doorspekken

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Noun

spekken

1. (deprecated template usage) Plural form of spek