rommelig

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Dutch[edit]

Etymology[edit]

From rommel +‎ -ig.

Pronunciation[edit]

  • IPA(key): /ˈrɔ.mə.ləx/
  • (file)
  • Hyphenation: rom‧me‧lig

Adjective[edit]

rommelig (comparative rommeliger, superlative rommeligst)

  1. messy, disorderly

Inflection[edit]

Inflection of rommelig
uninflected rommelig
inflected rommelige
comparative rommeliger
positive comparative superlative
predicative/adverbial rommelig rommeliger het rommeligst
het rommeligste
indefinite m./f. sing. rommelige rommeligere rommeligste
n. sing. rommelig rommeliger rommeligste
plural rommelige rommeligere rommeligste
definite rommelige rommeligere rommeligste
partitive rommeligs rommeligers

Derived terms[edit]


Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From romme +‎ -lig

Pronunciation[edit]

Phonetik.svg This entry needs pronunciation information. If you are familiar with the IPA then please add some!

Adjective[edit]

rommelig (neuter singular rommelig, definite singular and plural rommelige)

  1. spacious, roomy
  2. capacious
    • 2012, "Forsvunnet" by Daniel Mendelsohn, Forlaget Press →ISBN [1].
      Idet vi gjorde det, kom en høy, ung ukrainer, med det kortklipte blonde håret og det avlange ikon-ansiktet som man ser overalt i dette området, ut fra det rommelige huset og spurte, ikke uten en viss aggressiv mistenksomhet, hvem vi var og hva vi drev med.
      Just as we did this, a tall young Ukrainian with the short blond hair and the oval icon face one sees everywhere in this area came out from the large spacious house and asked, not without a certain amount of aggressive suspicion, who we were and what we were doing.

See also[edit]

References[edit]