blakeren
Appearance
Dutch
[edit]Etymology
[edit]Pronunciation
[edit]Verb
[edit]blakeren
- (transitive) to scorch, to singe
Conjugation
[edit]| Conjugation of blakeren (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | blakeren | |||
| past singular | blakerde | |||
| past participle | geblakerd | |||
| infinitive | blakeren | |||
| gerund | blakeren n | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | blaker | blakerde | ||
| 2nd person sing. (jij) | blakert, blaker2 | blakerde | ||
| 2nd person sing. (u) | blakert | blakerde | ||
| 2nd person sing. (gij) | blakert | blakerde | ||
| 3rd person singular | blakert | blakerde | ||
| plural | blakeren | blakerden | ||
| subjunctive sing.1 | blakere | blakerde | ||
| subjunctive plur.1 | blakeren | blakerden | ||
| imperative sing. | blaker | |||
| imperative plur.1 | blakert | |||
| participles | blakerend | geblakerd | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||