kriseln
Jump to navigation
Jump to search
German[edit]
Etymology[edit]
Pronunciation[edit]
Audio (file)
Verb[edit]
kriseln (weak, third-person singular present kriselt, past tense kriselte, past participle gekriselt, auxiliary haben)
- (impersonal) to be in a state of impending crisis, trouble
- Bei ihm hat es in letzter Zeit gekriselt.
- He has been in kind of a bad place lately.
Conjugation[edit]
infinitive | kriseln | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | kriselnd | ||||
past participle | gekriselt | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich krisle ich krisele ich krisel |
wir kriseln | i | ich krisele ich krisle |
wir kriseln |
du kriselst | ihr kriselt | du kriselest du krislest |
ihr kriselet ihr krislet | ||
er kriselt | sie kriseln | er krisele er krisle |
sie kriseln | ||
preterite | ich kriselte | wir kriselten | ii | ich kriselte1 | wir kriselten1 |
du kriseltest | ihr kriseltet | du kriseltest1 | ihr kriseltet1 | ||
er kriselte | sie kriselten | er kriselte1 | sie kriselten1 | ||
imperative | krisle (du) krisel (du) krisele (du) |
kriselt (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.