verdikken

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Dutch[edit]

Etymology[edit]

From ver- +‎ dik +‎ -en.

Pronunciation[edit]

  • (file)

Verb[edit]

verdikken

  1. (intransitive) to thicken, to become thicker, more viscous
  2. (transitive) to thicken, to toughen

Inflection[edit]

Inflection of verdikken (weak, prefixed)
infinitive verdikken
past singular verdikte
past participle verdikt
infinitive verdikken
gerund verdikken n
present tense past tense
1st person singular verdik verdikte
2nd person sing. (jij) verdikt verdikte
2nd person sing. (u) verdikt verdikte
2nd person sing. (gij) verdikt verdikte
3rd person singular verdikt verdikte
plural verdikken verdikten
subjunctive sing.1 verdikke verdikte
subjunctive plur.1 verdikken verdikten
imperative sing. verdik
imperative plur.1 verdikt
participles verdikkend verdikt
1) Archaic.