Brukerdiskusjon:V85

Velkommen

Hei V85, og velkommen :) Jeg regner med at du finner ut av det meste på Wiktionary selv, men om det skulle være noe kan du alltids spørre! --EivindJ 30. des 2008 kl. 12:06 (CET)

Takk for den! Jeg kan jo en del fra WP allerede, men jeg skal spørre hvis jeg lurer. ;-) V85 30. des 2008 kl. 12:07 (CET)

Thai, nummer, og litt sånt

Hei igjen! Jeg skriver svar til deg her, likegjerne, siden du har arkivert på WP og det har gått såpass lang tid .. beklager det, men har ikke hatt så stor anledning til å jobbe med wiki den siste uken.

Først, om thai-tall: Jeg gjorde enda et par endringer til (se {{1-10 thai}}, ๑, หนึ่ง). # brukes for å definere en (ny) betydning, så jeg satte det i parentes i tittel-linja i stedet (på ๑ og ๒), og definerte disse tallordene i egne oppføringer. Men var det du skrev utenom tallordet egentlig uttale? Bare sånn at jeg eventuelt ikke skriver det feil på alle de andre også ...

Ordenstall er vanligvis definert (de bør i alle fall være det, men jeg ser nå at kun første og fyrste er definert her..) ved egne oppslag på Wiktionary. Se hvordan det kan defineres ved en-wikt [1]. Jeg vet som sagt ikke hvordan det kan gjøres for thai, om du har lyst er det fint, men det gjør ikke så mye om du ikke har heller. :)

Helt til slutt: Det er fint om du bruker {{infl}}, ettersom denne viser ordet som «oppslagsord» (under overskriften som forteller ordklassen), og i tillegg kategoriserer ordet. Du har dessuten helt rett i at iw-lenker fanges opp ved bot-kjøring. Mewasul 5. jan 2009 kl. 19:11 (CET)

Ja, rar skrift i firkantrammer er uttale. Foreløbig er jeg nokså ny her, så jeg vet ikke helt hvordan alt virker. Jeg forstod ikke hva infl-malen gjorde, derfor har jeg ikke brukt den. Ettersom dere har lagt til et oppsett som vises når man redigerer, kunne dere jo ha satt inn de parametrene man kan bruke i den. Jeg skal se på ordenstall. V85 5. jan 2009 kl. 20:14 (CET)

Og, forsåvidt: ๑ er helt rett fremstilt, bare en annen formattering enn den jeg brukte, så bare utfør denne videre. V85 6. jan 2009 kl. 03:40 (CET)

Selvsagt mente jeg at oppføringen om หนึ่ง var helt rett fremstilt. ;-) V85 7. jan 2009 kl. 00:50 (CET)

{{infl}}

Hovedparametrene i {{infl}} er 1. språkkode og 2. ordklasse. Begge disse to må oppgis for at ordet skal kategoriseres riktig. Ut ifra hva som oppføres i disse to parametrene vil nemlig kategorinavnet ble formet, så hvis f.eks. parameter 2 (ordklasse) ikke oppgis, vil ordet feilkategoriseres. Malen er temmelig ny, og tilbakemeldinger på feil eller mangler mottas med takk! --EivindJ 6. jan 2009 kl. 12:15 (CET)

Jeg har sett at malen er grunnlaget for kategoriene. Det jeg vil ha, er en liste over hvilke ordklasser malen operer med, og hvordan disse eventuelt forkortes. Jeg prøvde meg med "ordensnummer" (eller noe lignende), men det ville den ikke ha! Videre, skiller den mellom egennanvn og fellesnavn, m.v. Ellers er jeg vant med WP maler som benytter seg a parameter = innhold, her virker det som man skriver |parameter|innhold|nytt parameter|nytt innhold|; det forvirret meg litt. V85 7. jan 2009 kl. 00:50 (CET)

Siden vi allerede skriver en masse her: Virker ikke {{DEFAULTSORT}} her på wiktionary? Thai alfabetiseres ikke i rekkefølge: แรก alfabetiseres under ร, som er den første konsonanten i ordet, ikke แ, som er en avhengig vokal. V85 7. jan 2009 kl. 01:03 (CET)

Oh, jeg skjønner. Dette er nok fordi {{infl}} (ja, denne malen forfølger deg!) har en sorteringsfunksjon som gjør at hvis intet er oppgitt så bruker den sidenavnet. Altså, istedenfor å bruke DEFAULTSORT kan du legge parameteret «sorter=» i infl-malen. --EivindJ 7. jan 2009 kl. 08:20 (CET)

Klart den malen forfølger meg, når du bruker den til alt. Du kunne like godt kalt den {{mal}}, eller {{alt}}. ;-) V85 7. jan 2009 kl. 13:54 (CET)

Haha ... farlig nærme sannheten. Men, uansett, jeg ser du spurte om noe over her som du ikke har fått svar på, nemlig: liste over ordklasser malen operer med, og hvilke forkortelser. Se i koden på {{infl/oversikt}}! Du kan også legge til flere der, hvis du ønsker. Lykke til (: --EivindJ 7. jan 2009 kl. 15:48 (CET)

Takk for det. Er det noen måte å sortere ord i etymologi-kategorien på? V85 9. jan 2009 kl. 02:33 (CET)

Jada, {{opphav}} har nå også et parameter som heter "sorter". --EivindJ 9. jan 2009 kl. 08:36 (CET)

Supert, ass. V85 9. jan 2009 kl. 12:26 (CET)

Hei, jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på ytterligere et par innfløktheter i forbindelse med {{infl}}. Når man skal transkribere, skriver man {{infl|språkkorde|ordklasse|tr=transkripsjon}}, ikke {{infl|språkkode|ordklasse|tr|transkripsjon}}. Når man bruker malen på ord som ikke er skrevet med latinske bokstaver, bør man også ta med script-koden for det aktuelle alfabetet. For thai-alfabetet er denne Thai. Man skriver da {{infl|språkkode|ordklasse|sc=Thai|tr=transkripsjon}}. Jeg har nå lagt til dokumentasjon for denne malen og andre viktige maler, slik at det forhåpentlig blir klarere for nye brukere. Gi bare beskjed hvis du savner noe i dokumentasjonen. Kåre-Olav 13. jan 2009 kl. 23:09 (CET)

Det blir bare vanskeligerer og vanskeligere å bidra her på wiktionary; og jeg som syntes at ting gikk så greit... Jeg kunne godt tenke meg at script-koden hadde minuskel bokstav, slik at man også kan skrive "sc=thai". Ut av nysgjerrighet, så ser jeg ikke hvordan sc-koden påvirker artikkelen; hvilken funksjon er det den har? Hva er sc-koden for laotisk skrift? (Jeg foreslår "lao" om intet annet eksisterer.) Takk for hjelpen da! ;-) V85 14. jan 2009 kl. 01:27 (CET)

Ja, infl-malen kan være litt vanskelig, men det er fordi det er den mest grunnleggende malen. I virkeligheten opprettes det gjerne en mal for hver ordklasse i hvert språk, hvor noen av parametrene er utfylt på forhånd. Jeg laget for eksempel nettopp {{th-sub}}, som forenkler prosedyren for substantiver i thai: {{th-sub|transkripsjon}}. Nå ble det jo mye lettere? Tilsvarende for thai-verb med {{th-verb}} og laotiske substantiv med {{lo-sub}}: {{lo-sub|transkripsjon}}. Poenget er at så snart man har funnet ut hvilke parametre i {{infl}} som behøves i et gitt språk, kan man lage en enklere mal på formen {{språkkode-ordklasse}}. Disse finner man i Kategori:Bøyningsmaler. (PS. koden for laotisk skrift er Laoo Hensikten med sc=-parameteren er å velge den mest passende font'en for det aktuelle alfabetet. Bare gi beskjed hvis du trenger flere maler) Kåre-Olav 14. jan 2009 kl. 14:13 (CET)

Det virker mye lettere ja, enn å drive å trykke frem og tilbake = og |, etc. Ja, med litt erfaring tenkte jeg at det var noe sånt sc-parameteret gjorde; det så langt penere ut etter at jeg la det inn, enn før. Jeg antar at det tredje parameteret i th-malene er "sorter"? Det har jeg tross alt brukt veldig mye.

Foreløbig er det jo mest substantiv og verb jeg legger inn, så jeg tror det holder, foreløibg, men jeg gir beskjed etterhvert. ;-) Takk for hjelpen, igjen. V85 14. jan 2009 kl. 14:24 (CET)

Kan du legge inn en funksjon som gjør at dersom parameter 2=blank, brukes {{PAGENAME}}? V85 15. jan 2009 kl. 19:51 (CET)

Sånn? --EivindJ 15. jan 2009 kl. 20:15 (CET)

Kanskje... Har det effekt dersom man legger inn en "|" før parameter 2, men ikke skriver noe i etter det? V85 15. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Sånn som den står nå vil den altså sortere etter PAGENAME såfremt ikke noe er oppgitt etter = i parameter 2. --EivindJ 15. jan 2009 kl. 20:59 (CET)

Det var jo det jeg ville jo! Takk skal du ha. Foreløbig har jeg ikke har ork til å sette meg inn i å lage maler; litt har jeg jo lært av å bruke dem, men å lage dem, sette dem opp, det overlater jeg til andre. :-D V85 15. jan 2009 kl. 21:47 (CET)

Det går bra ... du kan alltids fremlegge ønskene dine for Kåre-Olav (Vår professor innen mal-laging) eller meg (hobbymallageren) (: --EivindJ 15. jan 2009 kl. 22:02 (CET)

et lite spørsmål

Tror du det er greit om jeg legger inn en masse nye ord kun med lydfil uten definisjon av ordene? Husglede 6. feb 2009 kl. 12:56 (CET)

Jeg tror det skulle gå greit, for det er jo informasjon og dermed nytte i oppslagene. Bruk gjerne {{mangler definisjon}}. Det er dessuten alltids fint med mer informasjon – oversettelser, for eksempel, det pleier jeg å legge inn uten definisjon. (: Mewasul 6. feb 2009 kl. 21:19 (CET)

Jeg er enig med Mewasul i dette. Se f.eks. gjøre: Dette ordet er såpass vanlig at den som har skrevet artikkelen bare har laget en oppføring uten å gi noen definisjon. Sånn sett er den norske delen av Wiktionary den vanskeligste: Å definere ord og uttrykk som er helt banalt vanlige er en nesten håpløs oppgave. Bare legg inn lydfilene dine du! V85 6. feb 2009 kl. 23:17 (CET)

«gjøre» burde hatt en (eller helst flere) definisjoner det også – det er bare litt vanskelig å legge inn det, fordi ordet kan bety flere ting (dokpro har 7 definisjoner). Men jeg synes ikke vi kan vente på noen som kan definere gjøre på en skikkelig måte for å lage siden, med den informasjonen vi har. Dette gjelder spesielt mht. oversettelser, for det er veldig lett å legge til en oversettelse til dersom man vet hva ordet er på et annet språk om oppføringen (helst med oversettelses-avsnitt) finnes, mens man i motsatt tilfelle må lage hele oppføringen selv, noe som er et mye større arbeid. Mewasul 7. feb 2009 kl. 07:44 (CET)

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg kan definere gjøre, men desverre er det beste jeg kommer på «det å gjøre noe», men det blir jo sirkulært. V85 7. feb 2009 kl. 23:23 (CET)

Jeg har lagt inn noen lydfiler på bokstaven J, bla "ja". Men det ser stygt ut med det klammemerkede 2-tallet øverst. Vet du hvordan jeg kan gjøre det finere? Husglede 12. feb 2009 kl. 01:15 (CET)

Det er fikset nå, og teksten som kommer opp er «Audio». --EivindJ 12. feb 2009 kl. 08:49 (CET)

Dagens ord

Det er vel kanskje sånn at vi i hvert fall burde ha dagens ord her på Wiktionary (: Jeg har derfor lagt malen på forsiden og opprettet Wiktionary:Dagens ord for å administrere boksen. Hva slags oppsett som er best for dagens ord er jeg neimen ikke sikker på ennå. --EivindJ 12. feb 2009 kl. 09:06 (CET)

Et godt tiltak! Litt teit at Wikipedia har dagens ord, men ikke Wiktionary. Jeg synes at Dagens ord, i størt mulig grad alltid skal ha en definisjon (gjøre kan enda ikke bli kandidat) og aller helst også etymologi. På en måte vise frem det beste Wiktionary har å by på. V85 12. feb 2009 kl. 09:57 (CET)

Ja, det er jeg helt enig i. Men skal vi ha helt fritt hvilke språk vi tar ordene fra? Engelsk Wiktionary tar kun engelske ord, men vi trenger ikke nødvendigvis kun ta norske (første er jo gammelgresk). --EivindJ 12. feb 2009 kl. 11:03 (CET)

Engelsk har en stor forkjærlighet for fremmedord, og har opp gjennom historien tatt opp i seg mange ord fra andre språk, og dette har gjort at engelsk er et av språkene (om ikke faktisk dét språket) i verden med flest ord i seg; det gjør at det bare innenfor engelsk er mye å velge i, samt at mange «engelske» ord, egentlig, er franske, tyske, latinske, greske, hebraiske el.l. Jeg synes vi skal åpne for å ha med alle språk, for å vise hvor bredt Wiktionary dekker; det var det som var tanken ved å velge det ordet jeg gjorde.

Jeg foreslår foreløbig følgende retningslinjer:

• Dagens ord må ha definisjon (oversettelse for et ord fra et språk som ikke er norsk).
• Dagens ord bør ha etymologi
• Dagens ord bør ha en «a-ha»-faktor: Noe som gjør at leseren tenker «Det visste jeg ikke, det var interessant.»

Det er gjerne naturlig at vi velger flest norske ord, men jeg synes også ord på andre språk er relevante. Spesielt aktuelle synes jeg disse gruppene språk er: nærliggende språk: svensk og dansk; andre språk litt lengre vekke, (engelsk, tysk, fransk, spansk), språk som vi har en kulturell tilknytning til: latin, gresk/gammelgresk, hebraisk (gjennom den kristen-jødiske kulturarven). Vi bør passe oss litt for å ha «for mange» ord på thai, laotisk, mongolsk, swahili, kirundi, zulu, xhosa o.l.; mange lesere vil gjerne føle at disse språkene er litt for langt unna sin egen kulturkrets til at de er relevante. (Selvsagt skal vi ta dem med, men det er ikke herfra de fleste ordene bør komme fra. V85 12. feb 2009 kl. 18:53 (CET)

Høres bra ut! Jeg er enig, så jeg tror vi kan prøve dette til å begynne med. Har du lyst til å legge inn de punktene du nevner over på Wiktionary:Dagens ord? --EivindJ 12. feb 2009 kl. 20:56 (CET)

Bare legg det inn du, så går jeg over det; det blir ofte litt bedre sånn. ;-) V85 12. feb 2009 kl. 21:15 (CET)

Ser ut som du greide det ypperlig selv :) Forresten, et veldig fint tiltak synes jeg! --EivindJ 12. feb 2009 kl. 22:57 (CET)

Lao collation

Hello, I hope you are well. It may seem like I'm an expert on Lao, but Thai is actually my parents' native tongues, and I've been studying Thai for a long time, so I am not 100% sure about the Lao language.
Though mostly are pretty much the same, there are a few differences between Thai and Lao collations: นก is spelled ນົກ, พ่อ is spelled ພໍ່, and เจอ is spelled ເຈີ. From what I know, -ຽ is not a letter; it's a semivowel(it's not even used in present day Thai). According to a Lao dictionary that I have, it comes right after ຼ and goes right before ເ-, so that would mean that it should be placed before ໄ-.(This is how my dictionary arranges the vowels: -ະ ັ -າ ຳ ິ ີ ຶ ື ຸ ູ ົ ຼ -ຽ ເ- ແ- ໂ- ໃ- ໄ-) So, I strongly suggest that ຂຽນ should come before ໄຂ່. ;)
--Alifshinobi 16. feb 2009 kl. 03:31 (CET)

Interwicket

Thank you. I am working on getting bot flags on th.wikt and lo.wikt so that it can do more edits; at present it is only doing one every 90 minutes or so and dropping the rest in a test mode. Robert Ullmann 16. feb 2009 kl. 14:47 (CET)

Grammatikksider

No har eg skrive Wiktionary-tillegg:Adjektiv i norsk. Spørsmålet er kor eg skal lenke den inn. Det hadde gått å gjere overskriftene Adjektiv etc til lekkjer. Eller det kan gjerast frå bøyingsmalen eller heilt separat. Synspunkt? Ninni 17. feb 2009 kl. 10:35 (CET)

Kan noe sånt som dette brukes, et eller annet sted? Som en oversikt over hva vi har av tillegg? I tillegg kan det nok lenkes litt i selve ordbokdelen, men jeg vet ikke helt hvor/hvordan. Mewasul 17. feb 2009 kl. 11:04 (CET)

Portal-idéen til Mewasul er god, men jeg tror den heller kommer til å fungere bedre som en slags «lenkesamling» hvor vi kan samle lenker til forskjellige nyttige sider, slik det allerede er gjort. Jeg kunne godt tenkt meg at det lenkes til adjektiv-tillegget i alle norske adjektivmaler, ettersom en person som ser på et adjektiv kanskje kunne hatt lyst til å lese mer om akkurat det. Mitt forslag er å endre overskriften i adjektivsmalene slik at de blir noe slikt som: «Bøyning av adjektiv på norsk: {{PAGENAME}}». V85 17. feb 2009 kl. 19:11 (CET)

Jeg synes det du holder på med nå ser bra ut, Ninni! Det eneste jeg ville gjort forskjellig, var å bare lenke til tillegget, og ikke til de spesifikke underseksjonene. V85 17. feb 2009 kl. 21:20 (CET)

Personlig ordbok

Jeg heier på ditt personlig ordbok-prosjekt. Hvis du ønsker å legge inn franske lydfiler, så tror jeg det tar bare noen sekunder hvis filen allerede eksisterer på Wikimedia Commons. Jeg har ikke registrert meg på den franske wiktionary, så jeg må gi eksempel på hvordan man legger inn en engelsk uttale fra en.wiktionary. Jeg har nettopp lagt inn uttale av ordet "fuck" på no.wiktionary. Metoden jeg brukte var: På en.wiktionary gikk jeg inn på fuck, pronunciation, for så å i redigeringsmodus kopiere lydfil-teksten: {{audio|en-us-fuck.ogg|Audio (US)}} og fjerne (US)-parantesen, siden det ser ut til at (US) automatisk førte til at lydfilen ble slettet fra den norske siden. Vet du om det er noen lisensbegrensninger som gjør det ulovlig å kopiere fra en wiktionary til en annen? Husglede 17. feb 2009 kl. 11:35 (CET)

Det er absolutt helt greit å kopiere fra en wiktionary til en annen! Og jeg forstår ikke helt hva problemet med (US) var? Hva mener du? EivindJ 17. feb 2009 kl. 12:22 (CET)

Hm... Det greieste er nok å ikke prøve seg på noe sprell... ;-) En ting er hvertfall sikkert: Jeg har ikke tenkt å begynne å legge inn min egen uttale av franske ord. Fransk Wiktionary er en skattekiste av en ordbok. Helt ekstreme definisjoner, så og si alle ord har en etymologi og mange (de fleste?) har også en lydfil. (Jeg har ikke vært så opptatt av det: Jeg er mer opptatt av betydningsinnholdet, i tillegg kan fransk uttale stort sett leses fra hvordan et ord skrives.) De er et lite stykke foran oss på fr.wikt: 1 140 000 flere oppføringer, men dette tar vi snart igjen! :-D

Når det gjelder registrering på andre språkversjoner ikke det så vanskelig: Er du innlogget, trenger du bare å gå til det andre prosjektet, og du er automatisk registrert der òg. For fr:wikt, trykk her. V85 17. feb 2009 kl. 18:34 (CET)

Det gjelder nok kun hvis vedkommende bruker har en såkalt «unified login» (se m:Help:Unified_login). Man kan opprette dette ved å gå til Special:MergeAccount. EivindJ 18. feb 2009 kl. 08:22 (CET)

Nei, jeg har ikke opprettet noe sånt, og uansett hvilket prosjekt jeg går inn på, er jeg alltid logget inn som V85. Som det står skrevet: «The greatest advantages are single sign-up (you don't have to create your account again on each new project you get involved with; your account is automatically created at each additional Wikimedia project the first time you log on to that wiki with your existing username and password, or the first time you visit it while logged on to a wiki where you already have an account)». Så, er man logget på, er det bare å besøke nye wikier, og man får ørten flere kontoer; det er hvertfall min erfaring. V85 18. feb 2009 kl. 09:18 (CET)

Hm, sikker på at du aldri gjorde det? Kanskje det automatisk blir opprettet for administratorer? Så langt jeg vet får i hvert fall ikke alle brukere automatisk single sign-up før de gjør det selv ... så Husglede kan jo prøve Spesial:MergeAccount for å dermed slippe å opprette nye brukere på andre wikier. EivindJ 18. feb 2009 kl. 09:24 (CET)

Enten du mente det eller ei, gjorde du det (sul registration[2]) 2008-07-06T15:46:45. Hvilket var dagen etter du opprettet brukere på nowp og enwp (som dermed var separate brukere i nesten 26 timer). Jeg er ikke veldig forbauset over at du ikke husker slike detaljer. Men systemet gjør det.[3] :) — the Sidhekin (d) 18. feb 2009 kl. 09:44 (CET)

Underlig... Jo, det stemmer jo forsåvidt at jeg har gjort noe sånt, når du sier det. Men, etter at jeg slo sammen de to kontoene, har alle de nye kontoene opprettet seg av seg selv. Uansett: Det er jo ikke mye informasjon som skal til for å lage en ny konto, men det er greit å slippe å lage en egen på alle wikiene. Rådet til Husglede da er vel å slå sammen to kontoer, og så automatisk få en konto på alle wikier. V85 18. feb 2009 kl. 20:42 (CET)

Stemmer nok det. (Bortsett fra at jeg ikke er sikker på at du trenger to kontoer (konti?) for å få SUL. Men det har jo Husglede, så det blir mindre viktig.) Derimot er det rimelig viktig å få med alle du har med det samme; det kan bli slitsomt å få dem inn senere (sørg altså for felles passord, eller hva nå kravene er, før du bekrefter). Men deretter opprettes nye konti (kontoer?) etterhvert som du besøker nye wikier. Det er ikke mer som skal til; jeg er nå oppe i 101 prosjekter, med bidrag på 47 av disse; du har visst enda flere (112? 113?), men bidrag kun på 32 av disse. Hvis altså storebror SUL har oversikten. :) — the Sidhekin (d) 18. feb 2009 kl. 21:10 (CET)

Helt oppdatert er den nok ikke: Den siste av de to påstår at jeg har 1 redigering på no wiktionary, og det stemmer nok ikke. Jeg liker ikke helt hvordan du oppfordrer til konkurranse i å få flest brukerkontoer. Når det gjelder flertallsformer, så kan du jo besøke Språkrådet. V85 18. feb 2009 kl. 21:48 (CET)

Statistikk har det med å oppfordre til konkurranse, men det var ikke min mening – beklager om det ble seende slik ut. (Telleren for antall bidrag er ikke oppdatert, nei, så statistikken er vel også gammel.) Poenget var bare at det ikke skulle mer til enn at jeg besøker en wiki – for å sjekke en iw-lenke, kanskje? – så har jeg plutselig konto der. — the Sidhekin (d) 18. feb 2009 kl. 22:11 (CET) ... og får e-post fra systemet når noen legger inn velkomst på sundanesisk ...

Jeg synes noen andre sa noe lignende litt lengre oppe her: at når man besøker en annen wiki, så har man plutselig en konto der. ;-) Det jeg synes var spesielt morsomt var at ca:WP sendte en velkomste-post første gang jeg var innom. V85 18. feb 2009 kl. 23:30 (CET)

Oversettelse av ord

Vet du hvordan man får frem flere f.eks engelske ord under samme oversettelse. Jeg forsøkte å oversette bæsj til engelsk, og ønsket å sette inn både poo, shit, excrement og faecal matter. Men jeg fikk bare til et ord av gangen. Vet du om det betyr at jeg må sette opp flere engelske oversetteler under hverandre? Skulle helst fått det til på samme linje, uten at ordet "engelsk" dukker opp foran hver av dem. Husglede 23. feb 2009 kl. 13:00 (CET)

Da har altså Ninni svart på din brukerdiskusjon, men jeg legger inn svaret her òg: Se Hjelp:Oversettelser for mer utførlig svar. Ellers: Den første oversettelsen har malen {{overs}}, videre oversettelser skrives inn i malen {{t}}. F.eks. slik: {{overs}}, {{t}}. V85 23. feb 2009 kl. 19:28 (CET)

Franske ord

Litt land å innta, men det tar vel du som en bit brød :D EivindJ 3. mar 2009 kl. 23:52 (CET)

Å jada! Jeg er jo godt igang allerede! Særlig nr. 1496 og 1550 gleder jeg meg til å sette igang med. En ting jeg legger merke til er at en del ord har fått to oppføringer, slik som «il» og «Il» og «les» og «Les» (den siste er den samme som den første, bare med stor forbokstav, i de tilfellene der den kommer først i en setning). Så, de som har laget denne listen må nok gjerne gå over kalkulasjonene sine igjen. V85 3. mar 2009 kl. 23:56 (CET)

Haha ... jeg får lage en tverrspråklig oppføring for 1496 og 1550 når jeg har tid/føler for det. Og jada, disse listene er ofte litt hipp som happ, men de er absolutt til hjelp (: EivindJ 4. mar 2009 kl. 00:01 (CET)

Det er helt klart at det er til hjelp. Desverre er det jo gjerne slik at de 1000 vanligste ordene er nokså banale, og er litt kjedelige. (Her er fordelen ved ikke å arbeide med norske ord: Jeg kan komme med en banal oversettelse i disse tilfellene.) Jeg tror nok vi skal klare å få det meste på den listen blått, men en del ting tror jeg jeg lar står, slik som d'ici og l'opération; det holder lenge med de enkelte oppføringene de, ici, la og opération. V85 4. mar 2009 kl. 00:11 (CET)

Etter å ha tygd litt på det, gav jeg d'ici en oppføring. Som du ser, er jeg et stykke på vei. Men, jeg velger fremdeles å stå over en del ord: stor forbokstav der dette er unødvendig; der artikkelen er satt sammen med et substantiv (som l'opération over); der det er snakk om en forkortelse, slik som GBP som faktisk er med på den listen. V85 5. mar 2009 kl. 00:13 (CET)

Kan du endre {{fr-verb}}? Det jeg vil ha, er at dersom man legger inn et parameter pp og et prp, enten som et if-parameter, eller som t=pp/prp, for pp legges oppslagsordet i Kategori:Perfektum partisipp i fransk og for prp legges det i Kategori:Presens partisipp i fransk, og oppslagslinjen får fire bøyninger, helt likt som for et adjektiv, f.eks.: connu m (hunnkjønn connue, m flertall connus, f flertall connues (bøyning for prp er helt lik). Merk, andre verbformer skal ikke ha denne bøyningen, ettersom det kun er partisippene som kan brukes adjektivisk. V85 5. apr 2009 kl. 21:01 (CEST)

Thank you for your response

Hi V85. I need to use the bot because not many Lao are interested to help at the moment. It would be very helpful if you can notice me from time to time on my possible mistake. I will also be glad to help you with Thai words. Lao and Thai words are so similar so I am actually planning to do use machine translation to help create entries on lo.wiki where I am a sysop. Thank you again. Best regards. Tuinui 4. mar 2009 kl. 09:39 (CET)

Thanks. I am trying to fix my mistakes. It will take a while :( Tuinui 4. mar 2009 kl. 12:09 (CET)

Your information on my talk page is much appreciated.Tuinui 6. mar 2009 kl. 14:09 (CET)

ນໍ້າຕານ

Hello. Sorry I forgot to tell you that I've already deleted the page. Thanks :)
Alif - le reformeur siamois 19. mar 2009 kl. 03:03 (CET)

Meaning of Anglais in French

Hello again V85. Is Anglais in French an "English Person" or "English Language" or both? Based on wikipedia:fr:Anglais, I understand that it refers to both. Best regards. Tuinui 31. mar 2009 kl. 09:24 (CEST)

ເຂົ້າໃຈແລ້ວ! I got your point perfectly now. I also see from fr:anglais that some other languages like Breton, Bulgarian, etc. also apply the same rule to distinguish nationality from language. I will fix this before going any furthur. Thank again for the suggestion. Best regards. Tuinui 1. apr 2009 kl. 03:23 (CEST)

PiedBot et clé de tri

Bonjour! Je suis administrater sur le Wiktionnaire norvégien, et maintenant je suis en train d'écrire un dictionnaire franco-norvégien ;-) (en tous cas, c'est ça qu'il me semble). J'ai vu que tu utilises ton bot pour créer les mots en pluriel ; quel est le script que tu utilises pour le faire ? Je pense en particulière à lui faire créer le clé de tri. V85 12 avril 2009 à 00:07 (UTC)

Bonjour, j'utilise le robot Pywikipedia. J'ai appris le Python pour le faire tourner. Si tu un besoin particulier, n'hésite pas à demander. Laurent Bouvier 16. apr 2009 kl. 21:37 (CEST)

Suite à ton message, j'ai préparé quelquechose et je l'ai testé sur l'article abonnements.

Je te laisse le corriger à ta convenance.

Pour pouvoir faire tourner correctement le programme, j'aurai besoin d'avoir aussi les informations suivantes: Comment dis-tu en norvégien

• 1ère, 2e, 3e personne du singulier du présent de l'indicatif de <ver>
• 1ère, 2e, 3e personne du pluriel du présent l'indicatif de <ver>
• Masculin singulier du participe passé de <ver>
• Féminin singulier du participe passé de <ver>
• Masculin pluriel du participe passé de <ver>
• Féminin pluriel du participe passé de <ver>

En effet, il y a beaucoup de noms qui sont identiques à des formes verbales. Laurent Bouvier 1. mai 2009 kl. 01:55 (CEST)

PS. Un exemple plus complet vents Laurent Bouvier 1. mai 2009 kl. 11:30 (CEST)

Je viens de voir ce que tu as fait, et j'ai l'impression que ça va très bien ! Même si tu ne sais pas parler norvégien, tu sais naviguer un wiktionnaire ! :) Merci !

Quant aux traductions:

første, andre, tredje person, entall, indikativ presens av <ver>

første, andre, tredje person, flertall indikativ presens av <ver>

perfektum partisipp, hannkjønn, entall av <ver>

perfektum partisipp, hunnkjønn, entall av <ver>

perfektum partisipp, hannkjønn, flertall av <ver>

perfektum partisipp, hunnkjønn, flertall av <ver>

Pour les participes, comme tu vois, j'ai choisi de mettre le mot participe passé en premier, et puis quel soit la conjugaison. En norvégien, on n'utilise pas des abréviation sur le modèle 1ère, 2e etc. donc, je t'ai donné les mots écrits complétement ; si tu penses que ça sera mieux d'avoir une abréviation, utilise la forme «1.» (chiffre point).

Je veux bien avoir les tableaux de la conjugaison des verbes français, comme on les a sur en: et fr:. Jusqu'au moment, c'est quelque chose auquel je n'ai pas fait grand chose, mais ça viendra. :) V85 1. mai 2009 kl. 23:27 (CEST)

Bonjour

J'ai fait en français fr:Annexe:Prononciation/suédois (sans que je parle suédois). Cela te dirait que nous fassions ensemble la page pour le norvégien ?

Réponds-moi sur fr: Szyx 16. apr 2009 kl. 21:47 (CEST)

PS : j'ai été une dizaine de fois en Suède (mais je ne sais toujours pas vraiment prononcer w:fr:Älvsjö), et deux fois (quand j'étais adolescent) en Norvège, pays que j'ai adoré. Szyx 16. apr 2009 kl. 22:03 (CEST)

Älvsjö, c'est facile, non ? On le prononce comme c'est écrit : [ɛlvɧø:] :-P Maintenant que tu as le guide... V85 16. apr 2009 kl. 22:07 (CEST)

Désolé, mais [ɧ], pour un français, c'est comme l'hébreu : c'est du chinois :D Szyx 16. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

Oui, même pour les Norvégiens c'est un son bizarre ; c'est un peu comme souffler sans faire de la musique. V85 16. apr 2009 kl. 22:37 (CEST)

Oh, l'article français n'existe pas ici ? Szyx 16. apr 2009 kl. 22:31 (CEST)

Mais nous avons l'article ferroviaire, et aussi le guide Wiktionary:Contribuer sans connaître le norvégien (ça sera utile pour toi. :P) Je vais m'occuper du français maintenant (je croyais que c'était un article de base, et donc il éxistait déjà il y a longtemps). V85 16. apr 2009 kl. 22:37 (CEST)

Pour sûr, je viens de mettre le lien sur ma page. Mais je retourne sur fr:. Szyx 16. apr 2009 kl. 22:51 (CEST)

Pronunciation of ຊ

ສະບາຍດີ V85. Both "ສ" and "ຊ" are pronounced as "s". For your info, there is a good article about pronunciation and romanization of Lao at w:en:Romanization of Lao. Best regards. Tuinui 17. apr 2009 kl. 03:26 (CEST)

I am using my bot to add pronunciation to Lao nouns. I am adding Library of Congress (LC) style first because I think they are more readable. I also chose to ignore the tone mark. Your comments would be much appreciated. Tuinui 17. apr 2009 kl. 11:46 (CEST)

Thank you very much for your comments. If readability is the problem, I think I will also add another phonetic expression style such as IPA so people can choose the one they know the most. The LC style romanization was generate automatically by R script (which I am planning to rewrite in Python so more people can make use of it), therefor adding another styles wouldn't be that difficult. Best regards. Tuinui 18. apr 2009 kl. 02:08 (CEST)

Thank you again for your suggestion on my talk page.

(1) I will change LC link so it point to English version of this page. I think this is better because only those who do not read Lao need the explanation, and English will probably be the one most people understand.

(2) I fully agree with your view on IPA. I also agree that LC style should be adapted to be even easier to read. You may not believe that there is no official standard way to romanize Lao in Laos, but I believe that a practical one that may be create in the future would be very similar to en:w:RTGS because of closeness of the two languages. There are quite a number of foreigners who speak fluent Japanese but only read Romanized Japanese characters, while almost any Japanese people also type Japanese in Computer through choosing the right characters input from romanized keyboards. The same should hold for Chinese. I also heard that even Vietnamese fluent speakers write Vietnamese without those complicated tone marks. But I do think I should not use only something that I created or decided myself. So how about this. I will add something like RL (Romanized Lao) using only plain Alphabets on top of LC style one, and IPA the most difficult to read on the bottom. Best regards. Tuinui 18. apr 2009 kl. 14:08 (CEST)

Transliteration of Lao Scripts

God dag, V85. Thank you for reminding me my liberty!

• I am beginning to think that I need the IPA with tone markers. I have actually made some researches last night, unfortunately only to found out that there are already more than one. According to my understanding at this point, it should not be impossible to write a computer script to automate the transliteration. So I will choose, based on my liberty, one of them and proceed.
• The macron in LC can be well replaced by double vowels, so "ະ" becomes "a" and "າ" becomes "aa".

Thank you for my talk page in this wiktionary.

Below is not question nor answer but just a thought on transliteration that I want to share with you.

Though I have done this several times over, I have tried to think again what are the points of transliteration (to Latin or similar writing systems). The answer that satisfied me the most was, because of the dominance and wide-spread of Latin-character based technologies and cultures in today's world, transliteration can therefore lower the costs of utilizing new technologies for non-Latin-character based cultures, while at the same time lower the barriers for people from Latin-character trying to learn non-Latin-character based languages. Many technologies including typewriter, computer, programming languages etc. were invented by people who should have known very little about scripts other than Latin-based ones. So people from other cultures need to adapt or inventing alternative technologies themselves. Many foreigners should have also given up writing Japanese, Vietnamese and Chinese simplified writing system using only plain alphabets of these languages did not exist.

So I think it is the interest of Lao and foreigner interested in Laos to have a "practical" system of transliteration from Lao to Latin. Having mastered (?) Japanese by started from romanized script of the language, I prefer the simpler to complex transliteration systems. The good point of plain alphabet is that they are relatively easy to learn, not to mention that many people in many countries should have already come across them by the time they graduate from high-school. I think it does not make sense to use a difficult tools to learn difficult things. This may not be that simple for tone languages like Lao, but to tell the truth, 99% of my Japanese friends, some with practical knowledge of the language, can not manage to pronounce the tone markers correctly. So I thought it was not that much help to ask them to strictly follow the tone markers, especially when they just began to learn the language.

Lastly, about your story of a Western man who misunderstood his Thai girl friend by telling her about "snow" (ຫິມະ in Lao) in his country. This can surly also happen in Laos :)

Best regards. Tuinui 20. apr 2009 kl. 05:20 (CEST)

Interwikis (MelancholieBot etc.)

Hello V85,
firstly, sorry for the late answer. The reason for de:Benutzer_Diskussion:Melancholie#Interwikis is that "Tillegg:" is not a proper namespace on your wiki yet. It's in the article namespace, where pywikipedia framework bots only accept exactly same names/titles (even upper-/lowercase). Shall a proper namespace "Tillegg:" be created? Would just have to be requested. --- Kind regards, Melancholie 7. mai 2009 kl. 12:39 (CEST)
P.s.: In the meantime you may use {{bots|...}}/~{{nobots}}, see w:en:Template:Bots#Syntax:! (don't forget to remove some day). --- Best regards, Melancholie 7. mai 2009 kl. 12:45 (CEST)

Response posted to de:Benutzer_Diskussion:Melancholie#Interwikis. V85 8. mai 2009 kl. 15:08 (CEST)

Hello V85, if there were a namespace "Tillegg", it would show up in the drop down menu at Special:RecentChanges. So you will have to request this namespace on Bugzilla, yes (Wikimedia>Site requests; do not forget to mention how the corresponding talk page should be called). It's always good to have a vote in advance on the village pump, so the developers can see if it's really a community decision (or at least that it has been discussed). But, that there are pages called "Tillegg:..." should be proof enough for them ;-) --- Kind regards, Melancholie 8. mai 2009 kl. 17:24 (CEST)

translations

Hello, in order to complete the verb flexions in French, I would like to know how you would say in Nerwegian:

• infinitif:
• subjonctif:
• passé simple: perfektum (?)
• participe présent:

Thank you. Laurent Bouvier 11. mai 2009 kl. 19:24 (CEST)

• infinitiv
• konjunktiv
• perfektiv preteritum
• presens partisipp.

Selon le sens, on utilise un majuscule, mais ce n'est jamais obligatoire.

Quand j'étais en école, le perfektum était ce que l'on appelle en français «passé composé» (c'est-à-dire l'antériorité du présent), mais, dans le grammaire d'aujourd'hui, perfektum a presque le même sense que «antérieur»: presens perfektum (passé composé), preteritum perfektum (plus-que-parfait/passé antérieur), et futurum perfektum (futur antérieur). V85 11. mai 2009 kl. 19:56 (CEST)

konjunktiv pour subjonctif. Es-tu certain? Laurent Bouvier 11. mai 2009 kl. 20:57 (CEST)

J'ai oublié aussi de demander pour le conditionnel ... Laurent Bouvier 11. mai 2009 kl. 20:58 (CEST)

Oui, j'en suis certain. Si tu vois sur Wikipedia, le lien de w:fr:Subjonctif est vers w:no:Konjunktiv. J'ai eu des doutes aussi, la première fois que j'ai vu ce mot, car en français et anglais on utilise les noms subjonctif et subjunctive. Je viens de le vérifier dans plusieurs dictionnaires en ligne: ils connaissent le nom konjunktiv, mais pas le mot subjonktiv/subjunktiv. Je t'assure que ce nom est correct. J'apprécie quand même que tu l'as vérifié. :-)

Pour un Norvégien qui ne connaît pas, soit le français, soit un autre langue qui emploi le subjonctif, tous les deux seront de l'hébreu, comme ce mode n'exite plus en norvégien.

Le conditionnel est appelé kondisjonalis, et le conditonnel antérieur est kondisjonalis perfektum. V85 11. mai 2009 kl. 21:21 (CEST)

Farger

Hei. Jeg har to spørsmål angående farger. Er det riktig at blått har oversettelse og kategorier osv. eller burde dette kun være ved blå? Jeg ser at blått ligger i Kategori:Navn på farger, mens blå ligger i Kategori:Farger. Jeg lurer også på om det er riktig at kategoriene for norsk har denne formen, mens kategoriene for andre språk har formen Kategori:fi:Farger osv. Er dette ting som legges inn automatisk med maler? Mvh. Wikijens 14. mai 2009 kl. 20:04 (CEST)

Det ser ut som du har funnet en uoverenstemmelse i systemet. Jeg ser flere muligheter for å løse dette. Den ene er å legge inn en mal à la {{o-idag/i dag}}, den andre er å si, som sant er, er at «blått» er „inkjekjønnsformen“ av «blå», og derfor la oversettelser, spesielle kategorier etc. kun være på «blå». Personlig heller jeg mot den siste (bøyde former kategoriseres også, men kategoriseres deretter, f.eks. Kategori:Imperativ i norsk). Alle kategorier i formen xx:Emne kan (svjv) legges inn ved hjelp av en mal. Den tar formen {{farge}}. Jeg bruker ofte disse malene, fordi jeg synes det er en god måte å gi en konsis forklaring på noe, se f.eks. finlandais, chinois (her er emnet «språk», og jeg legger malen inn foran forklaringen). Jeg synes det er morsomt at du spør om «blå», ettersom jeg har lagt malen {{farge}} inn i artikkelen blue. «Ulempen» med malen er at den legger inn navnet på emnet i paranteser et sted i artikkelen, så man må formatere artikkelen deretter. Som for andre maler, dersom parameter 1 er tomt, legges den inn som norsk (Derfor Kategori:Farger, og ikke Kategori:no:Farger).

Mitt syn er at Kategori:Navn på farger bør legges inn i Kategori:Farger, ettersom den allerede er inne i emnekategorisystemet. What say you? V85 14. mai 2009 kl. 20:19 (CEST)

Jeg er enig med deg i det første, altså at heller blå enn blått skal ha oversettelser og at blå bør være i samme kategori som rød osv. Angående de to kategoriene Kategori:Navn på farger og Kategori:Farger har jeg ikke gjennomskuet forskjellen og tenker at vi kan nøye oss med den ene (var det kanskje det du mente?), og da har jeg ingen spesielle preferenser. Wikijens 14. mai 2009 kl. 20:29 (CEST)

Det var det jeg mente: Alle som er kategorisert som Kategori:Navn på farger omkategoriseres som Kategori:Farger, som du kan legge inn vha {{farge}}, eller som en kategori. V85 14. mai 2009 kl. 20:31 (CEST)

Ok. Da flytter jeg alle over enten i kveld eller i morgen. Wikijens 14. mai 2009 kl. 20:39 (CEST)

PiedBot

Laurents bot gjør litt for mye.. Legger no-verb på alle bøyde former, samme med no-sub. Den har stått og kvernet i endel timer allerede, så det er mye som må omgjøres.. Broboman 17. mai 2009 kl. 11:52 (CEST)

Nygresk/Gammelgresk

Hei. Jeg lurer på om det er meningen vi skal ha to oppføringer for disse i de tilfeller hvor de er helt like. Og hva hvis de er helt like bortsett fra diakritiske tegn? Jeg vil tro svaret er ja, men tenker at det noen ganger kan være upraktisk, hvis det f. eks. i etymologien for ord på andre språk viser til greske ord, men disse lenkene er røde, selv om vi har en oppføring for det greske ordet, men med en et annet aksenttegn e.l. Kan man da evt. midlertidig opprette en omdirigering? Og kan det være en ide å ha en "se også" øverst i oppføringer for gammelgresk, som peker til tilsvarende ord på nygresk, som kanskje har mere utfyllende informasjon? Wikijens 22. mai 2009 kl. 11:20 (CEST)

Som jeg har sagt før, så kan jeg ikke gresk, så svaret jeg gir blir mer «prinsipielt» heller enn nødvendigvis «praktisk». Der det kun er aksenter som skiller ord, pleier vi legge malen {{se også}} øverst, slik som f.eks. på artikkelen te.

Når det gjelder aksenter i oppslagsord. Jeg er svært pedantisk, så personlig synes jeg at oppslagsordet burde ha alle de tilhørende aksentene på seg. Jeg arbeider en del med fransk, og der er det nødvendig med aksenter. Men, hvis jeg har forstått rett, er aksentsystemet i gresk, langt mer komplekst enn det det er i fransk. Her er det nok opp til deg, som kan gresk, å bestemme hvordan det bør være. Det som er mulig, i de fleste oppslagsmaler, å skrive <tittel=>, og tittelen vises anderledes enn oppslagsordet (og der gikk vi surr i terminologien :P). Dette brukes typisk der man vil legge inn lenker i oppslagsordet, som i chemin de fer, der jeg har lenket de forskjellige ordene, men man kunne like godt ha skrevet «potet» (for å være morsom), el.l. Her kunne man da tilsvarende ha hatt et «oppslagsord», og hatt tittelen som «õppšĺâǥśòŕđ» (for å lesse på med aksenter). Det er vel dette som blir løsningen for å holde forskjellige ord på samme side.

Slik jeg forstår, så ansees nygresk og gammelgresk for å være «forskjellige» språk omtrent som norrønt og norsk. For å følge logikken: Der et norrønt og norsk ord er helt likt, så ville vi ha satt dem opp på samme side, så, ja, for ny-/gammelgresk, tror jeg vi ønsker å gjøre det samme. Det vil kanskje være greitt å legge inn forskjellige bøyningssystemer for dem og betydningsnyanser. I tillegg er det jo kanskje slik at en person som er interessert i gammelgresk, og bare ser et oppslag beskrevet som «gresk» antar at det er nygresk, selv om det både er ny-/gammelgresk.

På Wiktionary er vi generelt ikke glade i #R, ettersom vi har lyst til å dekke «alle ord på alle språk», slik at alle synonymer er egne bøyninger, og forskjellige former (riksmål/nynorsk/bokmål) er egne oppslagsord. Å lage omdirigeringer vil ikke fungere: verre, som er komparativ av vond/dårlig, kan ikke være #R til vond/dårlig, men må være et oppslagsord, slik at det franske ordet «verre» også kan være oppslagsord. Nuvel: Dette er, svjv, ikke et problem for gresk, ettersom gresk er det eneste språket som skrives med gresk skrift (i motsetning til latinsk skrift som brukes for veldig mange språk); derfor mener jeg at vi kommer til å akseptere #R for greske ord, spesielt der det er snakk om å gjøre Wiktionary lettere å bruke, mtp. manglende aksenter.

Jeg håper dette besvarer de første spørsmålene du hadde, så får du komme tilbake, hvis det kommer flere problemstillinger. :-D V85 22. mai 2009 kl. 19:09 (CEST)

Ja, det var gode svar. Jeg har selv tenkt litt siden jeg skrev i morges og mener også som du at alt av aksenter skal være med. Når det gjelder aksentsystemet på gresk er det ikke noe mere komplekst enn det franske, for nygresk er det tvert imot simplere. Det som gjør at det kan se mere komplisert ut er at gammelgreske ord som starter med vokal, har et ekstra tegn over vokalen, som markerer om ordet uttales med en h-lyd eller ikke. Det er bl. a. dette som "ødelegger" for at lenker fra etymologi peker til tilsvarende nygreske oppslag. Jeg mener det er naturlig å lenke til gammelgresk for alle ord som er lånt i norsk eller andre språk fra gresk, selvfølgelig med unntak av de få som måtte være lån i nyere tid. Problemet jeg så for meg var at vi ville få veldig mange røde lenker, hvor vi "egentlig" har et oppslag om ordet, bare med en annen aksent, men det er vel bare noe vi må leve med. Eventuelt kan man prøve å legge til et oppslag for gammelgresk hver gang man oppretter et oppslag for nygresk, og benytte "Se også" øverst i artikkelen. (Kanksje vi kunne utvikle malen Mal:sjå mere i retning av tilsvarende franske (se fr:the?) Når det gjelder nygresk og gammelgresk som to forskjellige språk, er det noe som i første rekke dreier angår syntaksen (hvor det er nesten like stor forskjell som mellom latin og moderne romanske språk), og i noen grad for morfologien. Når det gjelder ortografi vil jeg påstå at det er større forskjeller mellom dagens norsk og norsk for 100 år siden enn mellom klassisk og moderne gresk (bortsett fra forenklet aksentsystem).

Om ord som (inkludert aksenter) er helt like, kan det kanskje la seg gjøre å oppføre dem under felles overskrift, slik vi gjør med bokmål og nynorsk, og evt. ha maler som viser evt. forskjeller i bøyningen (jf. f. eks. hest). Noen ganger har jeg også tenkt at det kunne være smart å ha norsk og dansk (og svensk) under samme overskrift, der hvor betydning, etymologi og alt annet er helt likt, men innser at det nok er vanskelig å få til på en smart måte.

Et lite tilleggsspørsmål som dreier seg om fonter: Hvis jeg ønsker å bruke diakritiske tegn som ikke brukes på nygresk, er jeg nødt til å gå via Word -> Symbol og deretter copy-paste. Problemet er imidlertid at jeg må bruke fonten Tahoma - med Times New Roman finner jeg ikke tegnene. Er dette noe som er avhengig av min datamaskin (Windows XP) og registreres fonten når jeg lagrer i Wikipedia/Wiktionary? Hos meg blir f. eks disse bokstavene: ἄἐῆ annerledes enn disse άέή. Vil dette også gjelde for andre som evt. har Times New Roman med disse tegnene? Wikijens 22. mai 2009 kl. 20:13 (CEST)

Ikke kom her og påstå at det er enklere: Bokstaven α med forskjellige diakritika: ᾳάᾴὰᾲᾶᾷἀᾀἄᾄἂᾂἆᾆἁᾁἅᾅἃἇ. :P Wiktionary/Wikipedia redigeres i «ren tekst» (det er derfor vi har sånn «skrivemaskin»tekst i redigeringsvinduet), så uansett hvilken font du kopierer inn med, blir resultatet når man leser artikkelen det samme (dvs „nei“, fonten lagres ikke). Hos meg, med Vista, ser de tre bokstavene du skrev også forskjellige ut, så jeg antar at de er forskjellige diakritiske tegn? Et tips er at under redigeringsvinduet er det en «drop-down»meny, hvis du går til «gammelgrask», får du opp en liste over en haug med bokstaver med forskjellige tegn: du kan jo bruke disse til å skrive de tegnene du ikke klarer å få ellers. V85 22. mai 2009 kl. 20:28 (CEST)

Hehe, ok, hvis man tar med aksenter, spiriti og iota subscriptum og alle kombinasjonsmuligheter, blir det riktignok mange varianter :-) Denne «drop-down»menyen gjør alt mye lettere, skjønner ikke at jeg ikke har sett den før. Når det gjelder at bokstavene ser forskjellige ut, mente jeg selve bokstaven, uavhengig av diakritika. Hos meg er f. eks. i din lange remse over α'er nr. 2 (Times New Roman) annerledes enn alle de andre (Tahoma), men hvis dette bare er et lokalt problem hos meg, er jo alt i sin skjønneste orden. Jeg har vært litt nervøs for at jeg har overøst wikipedia med store, klumpete bokstaver. Wikijens 22. mai 2009 kl. 20:44 (CEST)

Ah, nei, da er nok dette et lokalt problem hos deg: Hos meg er alle alfaene like, men med forskjellige diakritika. Så, det er bare å pøse på med mer gresk! Det ser ikke stygt ut. ;-P

Vi har forsøkt å gjøre «drop-down»menyen så usynlig så mulig: Den er hvit på hvit bakgrunn. :P Men den er svært praktisk for språk som har litt flere bokstaver enn det man klarer å skrive på tastaturet. V85 22. mai 2009 kl. 20:51 (CEST)

Beklager at jeg maser, men har et spørsmål til angående etymologi: For ord som er dannet av en rot, men hvor ikke hele roten gjenspeiles i det typiske oppslagsordet (f. eks. nominativ for substantiver), finnes det da en smart måte å få frem selve roten? For å ta eksempelet hebdomadaire, la jeg inn "fra gresk ἑβδομάς («hebdomas»). Der fremgår det jo ikke hvor d'en i hebdomad... kommer fra, men den ligger i roten, noe som synes i alle andre kasus. Tilsvarende vil det f. eks også være fra latin, hvis man skrev "Pedal, fra latin pes" osv. Burde man da legge til også en annen kasus (f. eks genitiv) slik at dette kommer frem, eller blir det for mye dill? Er det evt. en annen elegant måte å sette det opp? Wikijens 22. mai 2009 kl. 21:13 (CEST)

Et tydeligere eksempel: Hvis jeg f. eks oppgir etymologi for gynekolog kun med fra gresk γυνή (gyne, nominativ) uten å ta med γυναῖκα (gynaika, akkusativ) eller γυναικός (gynaikos, genitiv), vil jo en stor del av poenget forsvinne. Hvordan kan dette altså best settes opp? Wikijens 22. mai 2009 kl. 21:21 (CEST)

Jeg ser at du er svært interessert i språk; de færreste dødelige ville vel ansett dette for å være et problem; «gyne» er jo en tredel av ordet allerede. ;-) Spørsmålet, fra min side, blir jo i hvilken grad man har dekning for å si at et ords etymologi kommer fra et kasus heller enn fra et annet. For adjektiver, kan man jo sjanse „vilt“ og si at de kommer fra genitivsformen av et ord, ettersom det svært ofte er slik det er. (Latinsk -iensis og tilsvarende blir den franske adjektivsendelsen -ienne (hunnkjønn)). For hebdomadaire kan man jo tenke seg en formel som: «fra gresk hebdomadxxx, genetiv av ἑβδομάς» (der hebdomadxxx er en lenke til den bøyde formen.) Igejn, det er du som kan gresk best, så jeg tror du bør tq ledelsen her, men jeg har ingen fundamentale motsetninger om at bøyde former settes opp som etymologi, bare du har en viss dekning for å velge den kasusformen du velger. Som du sier, så oppgir jo disse bøyde formene mer av ordets etymologi enn nominativsformen, og er, sånn sett, «mer korrekte». :-) V85 24. mai 2009 kl. 12:36 (CEST)

«jeg tror du bør tq ledelsen her» Har du fransk tastatur? :-) Ok. Jeg prøver å finne en egen løsning og tror det blir å ta med genitiv hvis nødvendig. Ser det er blitt gjort på den måten ved antílope. Wikijens 24. mai 2009 kl. 20:57 (CEST)

Du gjennomskuer meg; jeg skrev det på et fransk tastatur. Det er ikke alltid like lett... ;-) V85 24. mai 2009 kl. 21:45 (CEST)

Vil bare bekrefte at det V85 sier over er riktig; man oppgir den bøyde formen, og sier hva den kommer av (eks. genetiv av xxx). I alle fall er det slik det gjøres på en-wikt, og det jeg har fulgt når jeg har skrevet slik etymologi. Mewasul 24. mai 2009 kl. 22:39 (CEST)

Preteritum / imperfektum

Burde jeg bruke preteritum istedet for imperfektum, og preteritum perfektum for perfektum tiden? Ref w:preteritum og w:preteritum perfektum. Broboman 24. mai 2009 kl. 10:29 (CEST)

Er det en stund siden du gikk på skolen? ;-) Det som før het imperfektum kalles nå preteritum; det som før het perfektum kalles nå presens perfektum, og det som het pluskvamperfektum heter nå preteritum perfektum. Jeg tenker på det slik: Dersom verbtiden bøyes med hjelpeverbet «å ha», så er det «perfektum» som legges til slutten, og den første verbtiden er den som verbet «å ha» er bøyd i. Ellers har Riksmålsforbundet en god introduksjon til gammel vs. ny grammatikkterminologi. Jeg tror nok det beste er å bruke den nye terminologien; den er velduig kjapp å lære dersom man kan den gamle (tar ca. to minutter vil jeg påstå) og det er denne som, jeg antar, brukes i skoleverket og som elever derfor kjenner. (NB. dette er primært for norsk grammatikk, ikke, f.eks. portugisisk, som nok burde organiseres litt anderledes.) V85 24. mai 2009 kl. 12:19 (CEST)

Begynner å bli noen år siden nå, ja.. Jeg skal myse gjennom noen wikipediaartikler om verbenes bøyinger og tider for både portugisisk og spansk, for å bruke mest mulig korrekt terminologi. Har planer om å ta es og pt samtidig, for det er så mye sammenfallende. Har snart klart grunnlaget for ca 40.000 artikler, så det er greit å få det riktig på 1. forsøk.. Broboman 24. mai 2009 kl. 12:41 (CEST)

Jeg kikket på de portugisiske bøyningsmalene dine, og synes oppsettet ser fint ut. For romanske språk, synes jeg det er rett å bruke uttrykket «kondisjonalis», selv om det ikke lenger brukes på norsk (ettersom det tross alt er en egen bøyningsform). Hva er det du kaller «syntetisk preteritum perfektum»? Jeg vet ikke hvordan det er på spansk/portugisisk, men på fransk snakker man om at hver verbtid egentlig er to tider: Den egentlige tiden og en «anterioritet», dvs. en tid som markerer at noe skjedde i fortiden, men som er nødvendig for det som skjer i nåtiden. «Når jeg hadde gjort lekser, gikk jeg ut og lekte.» Begge deler skjedde i fortiden, derfor perfektum, men, ettersom den ene handlingen måtte qvsluttes før den andre kunne begynne, settes verbet i «anterioritet», som i moderne norsk grammatikk, kalles «perfektum», og selvfølgelig gjør alle forvirret, ettersom den ikke har noen forbindelse med skillet mellom «perfektiv» og «imperfektiv».

Jeg gleder meg til at du legger inn 40 000 artikler, og du har selvsqgt rett: Det er nok greiest å få det rett på første forsøk, bare spør hvis det er mer du lurer på, før du legger ting inn. V85 24. mai 2009 kl. 21:45 (CEST)

Syntetisk preteritum perfektum kommer jeg til å sette opp som preteritum perfektum fra nå av. Jeg kom med dette først, etter å ha lett, og funnet på engelsk wikipedia, en oversettelse av "preterito mais-do-que-perfeito". Dette er en tid som brukes kun i portugisisk. Men, på norsk wikipedia så ligger det et avsnitt om tidene, hvor jeg i indikativ kommer til å bruke: presens, imperfektum, perfektum, preteritum pfektum, futurum og kondisjonalis. I konjunktiv vil jeg bruke presens, preteritum og futurum. Skal få rettet opp artiklene som jeg allerede har lagt inn, både med hensyn på innhold og kategorisering. Broboman 25. mai 2009 kl. 04:36 (CEST)

Input til V85bot for slettejobb

Se Bruker:Broboman/Conversion script artikler. Broboman 5. jun 2009 kl. 00:50 (CEST)

Har zappet de som var rene rdirects nå. Broboman 5. jul 2009 kl. 14:41 (CEST)

Template for french verb conjugaison

Hello,

Do you know if there would be a expert to create the ultimate template for the French verb conjugaison. To have an extensive description of the French verb flexions, I recommend this site here. Laurent Bouvier 7. jun 2009 kl. 13:32 (CEST)

J'ai commencé à le fabriquer moi même. Celui-ci est la «traduction» de fr:Modèle:fr-conj: {{fr-verb-topp}}, et de lui, j'ai créé {{fr-verb-eler}} pour les verbes dont l'infinitif se termine par -eler (exemple: appeler), et d'autres modèles peuvent se créer sur ce modèle. (Comme sur en:, sur no: nous avons l'habitude de mettre la conjugaison/declinaison sur le page, et pas sur un sous-page, si nous avions cette option, on pourrait faire importer les modèles de fr:, comme un francophone, je veux avoir les conjugaisons composées, et pas seulement une phrase comme sur en: Conjuguez le verbe avoir/être, suivi du participe passé. Qu'en penses-tu? Où j'ai mis «a/e», on doit substituer pour un paramètre qui peut mettre les verbes avoir/être conjugés (celui qui va avec le verbe).

Je crois que ça sera mieux de suivre le format du Conjuguer et mettre quatre formes sur chaque ligne et pas seulement deux: Sur mon écran il y a suffisamment d'espace pour le faire. V85 9. jun 2009 kl. 19:53 (CEST)

I have put some comments in the templates. There is still some work to do...Laurent Bouvier 9. jun 2009 kl. 21:26 (CEST)

ຂອບໃຈ ຕາມເຄີຍ

Thank V85. I will try to resume my work soon, but just can't say when now. By the way, can you tell me more about what could/should I do regarding your comment on the main page. Regards. Tuinui 16. jun 2009 kl. 03:38 (CEST)

Sorry for having to bother you again. I tried to follow the instruction but had reversed my change after noticing that the content of main page disappeared after the change. Best regards. Tuinui 17. jun 2009 kl. 11:04 (CEST)

Trykkforskyvning

Jeg opprettet en egen mal basert paa den tyske, men med logikken fra {{fr-verb-éxer}}. Ser ut til aa funke fint. Du kan se resultatet paa min side. Din mal var mye enklere da du tydeligvis fikk lagt til trykk paa riktig bokstav uten aa legge inn hver enkelt bokstav. Hvis dette gir riktig resultat ogsaa for greske bokstaver er din variant vel bedre (enklere). Min variant har som parametre 1=alt foer tredjesiste vokal/diftong, 2=tredjesiste vokal/diftong, 3=alt mellom tredjesiste vokal/diftong og nestsiste vokal/diftong, 4=nestsiste vokal/diftong, 5=alt mellom nestsiste vokal/diftong og siste vokal/diftong, deretter endelse. Med din variant skulle det holde med to parametre? 1=Alt t.o.m. tredjesistre, 2=alt t.o.m. nestsiste, deretter endelse. Wikijens 16. jun 2009 kl. 19:07 (CEST)

Ja, det stemmer, jo færre parametre, jo lettere er det å bruke malen. Vi må bare lage en mal med greske diakritika og ikke latinske. ;-) V85 16. jun 2009 kl. 19:10 (CEST)

Sjekk Bruker:Wikijens/anthropos2. Den er en krysning av din tullemal og den tyske. Ser ut til aa fungere fint, er bare usikker paa om aksenttegnene gir riktig tegnkode, mtp. lenker osv. Wikijens 16. jun 2009 kl. 19:20 (CEST)

Ergerlig at det ikke fungerte helt med malen. Er det noen mulighet for at en annen kode enn &#x0301 kan virke? Hvis du har tilgang til slike koder, kanskje vi kan proeve med gresk polytonisk, akutt aksent (okseia, οξεία)? Wikijens 17. jun 2009 kl. 10:38 (CEST)

Tester med latinske bokstaver for aa se om det er samme problem: abonné boer gi abonné. Wikijens 17. jun 2009 kl. 10:42 (CEST)

Fungerer visst heller ikke, altsaa nok ingen grunn til aa lete opp alternative greske aksenttegn :-( Wikijens 17. jun 2009 kl. 10:43 (CEST)

Men lenken fungerer. Vi får hive opp en bugzilla. Diakritisk kodekart finner du her, i følge det, er 0301 koden både for gresk tonos og okseia, og latinsk akutt (og vietnamesisk høyt tonemerke). V85 17. jun 2009 kl. 10:45 (CEST)

Ja, det ville være det beste. Har du noen erfaring med om og etter hvor lang til de gjør slike forbedringer i programvaren? En løsning som vil forenkle maler av typen Bruker:Wikijens/anthropos kunne være å skille ut hele rekka {{#switch:{{{x}}} |α=ά |ε=έ |η=ή |ι=ί osv. som en egen mal, f. eks ((mal|akutt)). Den kan da brukes av alle maler for verber, substantiver og annet og kunne også inneholde latinske bokstaver. Dette ville forenkle selve bøyningsmalene betraktelig, men fortsatt ville det gjenstå problemet at man får veldig mange parametre (hvis jeg ikke tar feil må man ha antall mulige betonte vokaler*2+1 parametre). Wikijens 18. jun 2009 kl. 11:34 (CEST)

Jeg har vært litt borte i bugzilla før, men aldri for ting som er så komplisert. Det er ikke noe godt svar på hvor lang tid det vil ta å få det endret: Det kommer an på hvor vanskelig det er å finne løsningen. (Dvs. lett løsning, nesten ingen tid, vanskelig løsning, flere år.) I mellomtiden er kanskje det du foreslår om en «mal:akutt» kanskje den greieste løsningen: Man innputter en hvilken som helt vokal (og konsonant?) og får ut vokalen med akutt aksent. Du kunne kanskje lage en tilsvarende «mal:gravis» òg? Som du sikkert har sett allerede, er det ganske mange maler som er en mal-i-en-mal, altså at det ligger flere maler bak den malen man ender opp med å bruke på selve oppslagsordet. V85 18. jun 2009 kl. 11:52 (CEST)

Ok. Kunne du opprette en slik mal? Jeg kunne ha gjort det selv, men er litt usikker på hvordan jeg gjør {{{x}}} etter switch variabelt. Det må jo kunne være parameter 2 eller 4 eller noe annet for å fungere. Vi kan vel i første omgang legge til kun vokaler, for gresk er det i hvertfall uaktelt at de skal brukes for konsonanter (og ved nærmere ettertanke er vel diftongene også unødvendige, da man bare kan skille ut enkeltvokalen som skal betones). Etterhvert som det blir nødvendig kan man legge til flere bokstaver. Hvis du oppretter akutt, kan jeg opprette for andre aksenter. Wikijens 18. jun 2009 kl. 12:07 (CEST)

Ved nærmere ettertanke tror jeg jeg skal klare å lage den. Wikijens 18. jun 2009 kl. 12:09 (CEST)

Har nå opprettet {{akutt}}, foreløbig med greske bokstaver. Synes ikke løsningen er så dårlig når jeg tenker meg om. Ordene må deles opp i fem deler for å fungere (hvis trykket skulle falle på endelsen vil dette uansett ligge rett i malen og behøver ikke ligge som parameter, da kun stammen oppgis når malen hentes). Jeg ser også veldig gode muligheter til å danne fullstendige bøyningsskjemaer for gammelgreske verb på en enkel måte (med komplisert mal) hvis man lager tilsvarende system for konsonantendringer. Har ikke lagt til latinske bokstaver ennå, foreslår at vi legger til kun det som foreløbig er aktuelt å bruke i praksis. Wikijens 18. jun 2009 kl. 12:38 (CEST)

Det ser bra ut, Jens. Jeg er forsåvidt enig med deg: Det er ikke nødvendig å legge inn alle eventualiteter før vi vet at det er behov for dem. Jeg antar at bruksmåten blir: Man legger inn denne malen flere steder i en bøyningsmal, alt etter hva det er behov for. Jeg kan ikke gammelgresk, så jeg kan ikke si om systemet vil virke for dennes verb, men det virker som du er fornøyd, så da sier jeg kjør på! Så kan du alltids legge igjen en beskjed, hvis jeg kan hjelpe. V85 18. jun 2009 kl. 12:49 (CEST)

Jeg har begynt så smått med en slags mal for greske verb, basert på den vi har for fransk. Er det du som har laget den franske? I tilfelle vil jeg be om noen praktiske råd. Er det lureste å først lage en mal som produserer alle former som en lang streng (Mal:fr-verb-exer) og deretter lage malen som plasserer dem i tabell (Mal:fr-verb-topp) (og hvor kommer Mal:fr-verb-reg inn i bildet)? Eller er det lurere å gjøre det omvendt? Begynte med tilsvarende Mal:fr-verb-exer, men finner det litt tungvindt at jeg ikke kan se resultatet ordentlig underveis. Wikijens 18. jun 2009 kl. 14:27 (CEST)

Det er meg som har laget de franske malene. Jeg vil si at det er lettest å begynne med basisen, dvs. {{fr-verb-topp}}. Dette er «rammen»: Den gir oppsettet for hvordan verbene skal presenteres, i tillegg til litt annen informasjon: bøyningsparadigme (gr. 1, 2, eller 3), hjelpeverb i perfektum être/avoir, og legger inn refleksivt pronomen for refleksive verb. Det er greit å begynne med denne, ettersom du da har mulighet til å se hvordan oppsettet blir, også når du så gå videre for å lage de mer spesifikke bøyningsmalene.

{{fr-verb-reg}} er et mellomlag, som burde vært unødvendig, men eksisterer inntil en bedre løsning blir funnet: Denne ble laget fordi visse pronomen kortes ned foran vokallyd, f.eks. blir je til j' som i «j'étais» (jeg var). Jeg hadde automatisert dette, og det var litt uheldig, ettersom svært uregelmessige verb kan skifte stamme radikalt, og dermed vil man enten få je + vokal eller j' + konsonant og det ville vært feil. (Se f.eks. aller eller être). Alt fr-verb-reg gjør er å legge inn pronomenet «je» for verb der stammen alltid begynner på vokal/konsonant. («reg» = regelmessig stamme)

Jeg foreslår at du lager en {{el-verb-topp}} som rammen din, tilsvarende {{fr-verb-topp}}: Denne setter kun opp oppsettet: verbtider, pronomen etc. Fra denne går du videre og lager spesifikke maler som {{el-verb-er}}, {{el-verb-ir}} (for verb som slutter på -er og -ir i infinitiv, ettersom det selvsagt er gitt at greske verb er nokså like franske verb ;-) Disse to siste tar utgangspunkt i så få parametre som mulig og legger til endelser. Det er det som er grunnen til at det er så mange lag: Ellers ville hver enkelt mal blitt nokså komplisert, og poenget er at de skal være enkle å bruke. V85 18. jun 2009 kl. 14:45 (CEST)

Må be om litt hjelp igjen. Systemet med {{akutt}} ser ut til å fungere fint og jeg har fått satt opp en god del former. På siden Bruker:Wikijens/kladd har jeg en test med parametrene λ og υ som forhåpentlig skal være nok til å danne alle former av verbet λύω, noe i nærheten av 500 former, tror jeg ;-) Bruker:Wikijens/kladd henter malen {{grc-verb}} som jeg tenker at skal være grunnmal for hovedtypen av verber. Jeg tenker på dette nivået å ha flere alternative maler, som kan brukes for verber hvor denne ikke passer. {{grc-verb}} skal altså som input kun ha verbets rot (λυ-) oppdelt i passende deler. Det er så meningen at denne malen skal hente forskjellige undermaler som er basert på utvidede stammer (f. eks. λυ-, λυσ-, λυθ-). De to malene jeg har opprettet til nå på undermalnivå er {{grc-verb-imp}} og {{grc-verb-aor}}. Poenget er altså at {{grc-verb}} automatisk lager nye passende parametre til undermalene. Til sist er det så {{grc-verb-fomer}} (skulle egentlig være former, men tastet feil), som er en midlertidig variant av det som i fremtiden skal være selve tabellkoden, som altså som input trenger et utall parametre, som den plasserer fint ut i en tabell. I øyeblikket gjør den ikke annet en å liste opp ordene med en overskrift, da jeg ikke har klart for meg hvordan tabellen skal se ut.

Ok, alt dette for å gi en oversikt over hvordan systemet er oppbygd. Så til problemet. Jeg klarer ikke å få malen {{grc-verb-fomer}} til å hente parametre fra forskjellige maler. Da jeg kun hadde {{grc-verb-imp}} gikk det greit, da jeg direkte i denne malen definerte parametre for {{grc-verb-fomer}}. Jeg ønsker at den skal kunne fortsette med formene fra {{grc-verb-aor}} når de 70 første fra {{grc-verb-imp}} er ferdige. På siden Bruker:Wikijens/kladd skal det altså i stedet for {{{71}}}, {{{72}}} osv. være ordene som står rett under. Har du et forslag til hvordan dette kan gjøres? Jeg prøvde med å fjerne sluttklammene for {{grc-verb-fomer}} fra {{grc-verb-imp}} og legge dem i {{grc-verb-aor}}, men uten hell. Har også prøvd diverse andre varianter med at {{grc-verb-fomer}} hentes direkte i {{grc-verb}} med {{grc-verb-imp}} og {{grc-verb-aor}} som parametre (hvilket for meg virker som det mest logiske), men den tolker da hele innholdet i malene som henholdsvis parameter 1 og 2. Jeg prøvde også å bytte ut alle | med {{!}}, men uten hell. Har altså gått litt fast, men tror det egentlig er en enkel løsning jeg ikke ser. Hvis du gidder og har tid, ville jeg sette pris på litt hjelp, evt. noen ideer til hva som kan være problemet. Mvh. Wikijens 18. jun 2009 kl. 20:45 (CEST)

Som du kan se av historikken, har jeg forsøkt å vandalisere oppsettene dine, men har ikke klart å finne en løsning som fungerer. Problemet er at -imp malen inneholder grc-verb-fomer, derfor legger den alt inn frem til 70, men vi klarer ikke å få -aor til å overta der imp slutter. Jeg prøvd litt forskjellig, men det virker ikke. Mitt forslag er at dersom der er meningen at alle verb likevel skal gjennom grc-verb, så kan jo den inneholde all informasjon, uten at det trenger å deles mellom -imp og -aor? (Du kan jo fortsette med disse to malene, også fletter vi dem sammen etterpå.) Det ser jo ut til at du klarer å ende opp med en endelig mal som er nokså lett å bruke.

De eneste andre malene jeg kjenner til, som bruker et system som ligner litt på det du forsøker å bruke, er malene for å bøye norske substantiv og verb, men disse er litt forskjellige: Her representerer hver mal en linje i oppsettet, med all koding for parametre, etc., i motsetning til det du forsøker å gjøre, nemlig å ha få maler som forsøker å fylle inn mange parametre i en annen mal. V85 19. jun 2009 kl. 19:40 (CEST)

Takk for at du sjekket, selv om du ikke fant noen løsning. Det var flere grunner til at jeg ville dele opp i flere undermaler. En var som nevnt at jeg da kan starte malen direkte med utvidet input istedet for at dette må legges til for hver enkelt form. Grunn 2 er at jeg ser for meg at flere verbtyper kan bruke samme maler for deler av bøyningen. F. eks. et verb som må bruke en annen grunnmal enn den jeg har startet med nå, kan godt tenkes å kunne bruke samme aorist-oppsettet hvis grunnmalen klarer å skape riktig input-parametre. Uansett, virker det som dette er problematisk, så jeg prøver å tenke nytt nå. Har kommet frem at jeg nok vil endre hele oppsettet og ikke basere meg på numererte parametre, men i stedet navngitte parametre som defineres i grunnmalen. Jeg innser allerede at min foreløbige mal vil bryte sammen med en gang en ordstamme får flere stavelser enn λυ-. Derfor tror jeg løsningen vil være å navngi alle parametre. (f. eks. prefiks, k1, v1, k2, osv). Da skulle det være mulig for grunnmalen å produsere riktige elementer, og allikevel holde malen enkel i bruk. F. eks. kan malen hvis parameter 3 mangler, konkludere med at det er en enstavelsesrot, og ved en sjekk av parameter 1 opp mot alle vokaler, avklare om det dreier seg om konsonant(gruppe)-vokal eller omvendt osv. Altså skal den, hvis dette fungerer, klare å tolke element 3 og 4 i αν|α|λ|υ på samme måte som element 1 og 2 i λ|υ (kan f. eks. hete k2 og v2) med k1 og v1 som tomme elementer i det siste tilfellet. Tror dette systemet blir lettere å håndtere enn en masse 1, 2 og 3 som plutselig er noe annet fordi inputparametrene er flere. Får se når jeg kommer litt lengre i forsøket. Mulig det er litt ambisiøst, og håper ikke jeg går lei for tidlig. Wikijens 19. jun 2009 kl. 20:43 (CEST)

fy/fr

Hei V,

Du har skrevet et fransk beskjed på din brukerside hos den frisiske wiktionaryen. Var det meningen, eller skulle det har vært den franske wiktionaryen?

Aliter 17. jun 2009 kl. 02:56 (CEST)

Sånn? Det var vel meningen å skrive den på fransk, men det var kanskje ikke det mest gjennomtenkte valget... :-) V85 17. jun 2009 kl. 10:21 (CEST)

Apostrophes

Hello V85,
it seems that my code changes are disliked by Robert Ullmann the operator of Interwicket, see there. There seem to be non-typographical differences for some languages between types of apostrophes, and some differences when one term has an apostrophes and one has none, what I actually ignored deliberately, with intent. The point for me was to get my bot accepting Côte d'Ivoire as well as Côte d’Ivoire as well as "Côte d Ivoire" and "Côte dIvoire" (note that this is not very desirable for this French term, but for others it might be very well (where you do not have to place apostrophes), and for Côte d'Ivoire it isn't harmful at all to do so too. Also note that my bot now is only looking for one variant (the initial one), following it (e.g. redirects), and then is just accepting also the other variants if finding them linked on other wikis, so in those cases the bot works in a Wikipedia-like manner (for those few apostrophe variants only)). As my bot is not placing "wrong" interwiki links by itself, only if someone would have placed a wrong link manually, I will let my bot run with the current code for the moment. But Robert Ullmann seems to have changed his code and seems to stay with this. The problem is, that I cannot file a request to get any code included into PyWikipedia that is disputed; so we would have to find a solution. A solution every Wiktionary is happy with. --- Kind regards, Melancholie 17. jun 2009 kl. 12:01 (CEST)

Thank you for your honesty, and the effort which you have put into attempting to solve this. The arguments Robert presents are very valid. One of the things I did think about was whether there were languages where the apostrophe represented something different than it does in English/French etc. (But, like you said, this can be circumnavigated by making the bot look for human-generated iw links.) I think that if we were able to conduct a conversation on this issue, on meta, or whereever else might be the appropriate forum, we would be able to get some sort of consensus, if for nothing else, maybe for the systematic creation of interwiki links to redirect pages. V85 19. jun 2009 kl. 19:51 (CEST)

{{fr-verb-topp}}

Se om Bruker:Broboman/fr-verb-topp er et alternativ til {{fr-verb-topp}}. Bruker:Broboman/parachuter er et eksempel på bruk.Broboman 28. jun 2009 kl. 04:31 (CEST)

For en helhetlig Wiktionary, hadde det gjerne vært ønskelig med et slikt oppsett, ettersom det er slik det fungerer for spansk og portugisisk. Den eneste innsigelsen jeg har, er at det er svært uvanlig å oppgi fransk verbbøyning horisontalt: Slike bøyningsskjemaer settes vanligivis opp vertikalt, slik som det er gjort i {{fr-verb-topp}}, med perfektum til høyre for den formen den svarer til. Jeg synes derfor det er lettere å finne ut av bøyningne på parachuter enn på Bruker:Broboman/parachuter, dessverre. Er jeg veldig reaksjonær nå? V85 28. jun 2009 kl. 15:51 (CEST)

Om det er mest vanlig å gjøre det slik for franske bøyningsoppsett, så er det sikkert greiest å gjøre det slik. Jeg ville uansett skilt designet ut fra logikken, slik at det ville vært ennå enklere å lage varianter senere, om det blir nødvendig. Broboman 28. jun 2009 kl. 21:09 (CEST)

Why I am here

Hi there. Thanks for your welcome.

You might have wondered why I was looking at Norwegian censuses in the first place. It is only because I am an amateur genealogist, and may have Norse roots (my surname Knaggs seems to be related to several Scandinavian ones, and is very rare in England except at a place near Whitby where the Vikings were known to have come ashore).

Anyway, I have no intention of adding Norwegian words here as I don't know the language. But I might add the odd translation if I am sure of myself. Just as an experiment, I have added a Norwegian word en:lengde to the English Wiktionary. Could you have a quick look some time to see if it is OK.

Cheers. SemperBlotto 28. jul 2009 kl. 16:09 (CEST)

We assume good faith, and welcome all new users who do not commit vandalism. en:lengde looks good. Please feel free to add any translations you like: no:wikt is rather small, so we manage to catch whatever is being done and see if we approve of it or not. ;-)

As for amateur genealogy, that seems quite interesting, and I do understand why you would be looking at it. Though, like I said: Norwegian orthography of 100 years ago is more close to Danish than the Norwegian of today (even though they probably were produced by Norwegians and intended for Norwegian readers). Immediately after having seen the words, I knew they were from old documents (not only orthography, but also the type of words, for instance the ending -eske, which implies a female (akin to English -stress), which hardly ever is used today: syerske - seamstress. etc. V85 28. jul 2009 kl. 18:41 (CEST)

Nekropolisartikkelen

Jeg syns du var litt raskt ute med å slette den artikkelen. Innholdet var det ikke noe galt med, den hørte bare ikke hjemme hos oss. I slike tilfeller bør artikkelforfatteren få litt tid på seg til å kopiere stoffet til et sted det passer bedre. Det kan jo hende stakkaren ikke hadde backup. Bersven 29. nov 2009 kl. 20:34 (CET)

Virke

I samme gate som kalender: Kan du fortelle meg hvordan substantivet virke bøyes på bokmål? Nynorsk har normal nynorsk intetkjønnsbøying, riksmål har -r i flertall, mens bokmålsordboka sier bare -t. Er det som står i wiktionary i dag korrekt? Bersven 7. des 2009 kl. 19:55 (CET)

Eg ville tolka det som står i bokmålsordboka, slik som eg tolkar det som står for «mat»: -en, altså at dette ordet ikkje tek noka fleirtalsform. Me har et virke - virket, nett som me har en mat - maten. Med tanke på dei eksempla dei gjev på bruk av ordet, er det tydeleg at dei tenkjer at et virke er ei slik umåleleg mengd, særleg for treemne etc. (Nynorskordboka virker her lite gjennomtenkt, ettersom ho for «mat», oppgjev «m1» som tyder at me har fleirtalsformene «matar» og «matane», noko me ikkje har. Ein kan derfor tenkja seg at dei med «n1» her, meiner «virke - virke» som heile bøygninga, men dette er berre spekulasjonar frå mi side.) Riksmålsforbundet har tydelegvis andre meiningar om saka, og etter å ha sett på det dei skriv, så tenkjer eg at det er nok dette som må vera det riktige: Det er sjøvlsagt mogleg å ha fleire virke: Fyrst verka eg som lærar, deretter som fyrbøtar. Eg held me riksmålsfolket for bokmålsforma - virker og følgeleg virkene som fleirtalsformer, også i vanleg bokmål, sjølv om den rette å spørja om det er han Sylfest. :-P V85 7. des 2009 kl. 20:51 (CET)

Jeg ville sagt «flere virke», men vet ikke hvordan bestemt form blir. Uansett er det med at nynorsk gir full bøyning, mens bokmål holder seg til entall, tilfelle for flere ord. Vet ikke om det bare er «feil» fra uios side, eller om det faktisk er sånn (tilsvarende oppslag i andre ordbøker tilsier det siste, de fleste gir full bøyning for nynorsk og uklar bøyning for bokmål; Lexin angir kun entall for begge). (Nynorsk bestemt entall blir uansett feil som det står nå, vel...?) Mewasul 7. des 2009 kl. 21:28 (CET)

Det stemmer: Nynorsk bestemt eintal må vera «virket». V85 7. des 2009 kl. 22:13 (CET)

animal

Heisann, kunne du se over fransk her? Vet ikke om det er helt riktig ... Mewasul 22. jun 2010 kl. 12:29 (CEST)

Jeg regner med at du egentlig mente her, og har tatt en titt på det og renset litt opp. Jeg har òg tatt en titt på her, og det så riktig ut, selv om moderne fransk gjerne ikke skille så mye mellom ici og là som det vi gjør på andre språk. V85 22. jun 2010 kl. 14:36 (CEST)

Det var det jeg mente - selvfølgelig, og beklager :) ellers tusen takk! Mewasul 3. jul 2010 kl. 23:39 (CEST)

Fortsetter bare under samme overskrift, jeg :) Det ser ut til at siden internautes mangler noe; og også normaux (kun kategori?) og officieuses (samme). Vil du se på det og rette? Mewasul 26. jul 2010 kl. 20:10 (CEST)

De manglet alle maler, men har nå fått det. Takk for at du sier ifra. V85 27. jul 2010 kl. 12:01 (CEST)

Meg som skal takke, siden jeg slapp å gjøre noe med det. :) Tusen takk! Mewasul 27. jul 2010 kl. 12:08 (CEST)

chiller/ fellah

Nå syns jeg du overdriver administrasjonen. De to siste orda du fjerna er da ganske utbredt slang blant store grupper i Oslo. Hverken tøv, eller testing, bare dårlig formattert. --Bersven 19. sep 2010 kl. 13:19 (CEST)

Så, fordi ordene kommer fra Oslo, må vi andre bøye oss i støvet og godta dem? Det er ikke vanskelig å finne ut hvordan et Wiktionary-oppslag skal se ut. Når man oppretter et oppslag, så kommer det også opp en forklaring på hvordan det skal se ut. Dette er ikke vanskelig, selv Oslo-folk burde klare å finne ut av det. Vi har ingen oppslag på formen «... betyr ...».

Ikke fordi de er fra Oslo, men fordi de er meningsfulle, og i bruk. Både slang og dialektord er velkomne i ordboka, og vi har flere eksempler fra før. Når noen legger inn ny informasjon som ikke er tull og tøys, bør de tas godt i mot, ikke slettes. Det er ikke noe krav at folk skal følge stilmanualen fra første stund. Hjelp heller til å formatere eller legg inn en notis om at sida trenger formatering. --Bersven 19. sep 2010 kl. 21:06 (CEST)

{{emnekat}}

Heisann, jeg har nettopp arkivert dette på Tinget, men tenkte å gi deg et svar for det, i den grad jeg kan: Jeg tror denne malen er importert fra en-wikt, og at den skulle gi oversikt over tilsvarende kategorier på andre språk i emnekategorier. Det ser imidlertid ut til at det er en eller annen feil som gjør at den ser ut som den gjør. Foreløbig lar i alle fall jeg den være, om noen brenner for den kan de få lov til å ta den opp. Mewasul 14. okt 2010 kl. 10:09 (CEST)

Nynorsk/bokmål

Hei, ser at du har tilbakestilt de endringene jeg gjorde på oppslaget nordman. Dette var et gjennomført nynorsk oppslag. Lurer på hvorfor du ville ha det tilbake til nynorsk. For øvrig har ikke nynorsk W noe oppslag på ordet. Teodor 1. sep 2011 kl. 07:58 (CEST)

Hadde dette vært Wikipedia, hadde du selvsagt hatt helt rett: Wikipedia er delt i to: nn et på nynorsk, mens no er på bokmål/riksmål. Men her på Wiktionary er systemet litt anderleds: nn er en ren nynorsk ordbok, mens no tillater både nynorsk og bokmål. Du kan da se det av grammatikk-tillegget: Tillegg:Eigeform i norsk som er skrevet på nynorsk, og ikke på bokmål, og det er helt OK. V85 1. sep 2011 kl. 09:32 (CEST)

Så da er konklusjonen at man ikke endrer oppslag som står på nynorsk? Hvis man vil legge til eksempler på bruken av et ord, er det da OK å bruke sitt eget hovedmål? Ikke alle er stive i sidemål. Teodor 1. sep 2011 kl. 18:10 (CEST)

Til nå har vi ikke hatt de store debattene omkring akkurat det. Vi har hatt veldig få brukere, så alle står fritt til å legge inn tekst på sitt eget hovedmål, uten at dette redigeres frem og tilbake. I motsetning til Wikipedia, er de fleste oppføringene her ganske korte (unntaket er selvsagt «Tillegg» à la det jeg nettopp lenket til, som kan bli nokså lange), så vi har vel tenkt at det å legge inn og redigere krever ganske lite kunnskap om den ene målformen eller den andre: Det er tross alt bare snakk om et par ord uansett.

Konklusjonen blir vel den at så lenge du ikke maltrakterer det andre har skrevet, så er det greit. :-P V85 2. sep 2011 kl. 13:54 (CEST)

Eksempler på bruk av ord kan han sjølsagt legge inn på hvilken målform han vil, så lenge ordet eksisterer på den målformen. Vi vil gjerne ha eksempler fra alle kanter av språket. :) Se for eksempel gang som er skrevet på nynorsk, men har flere eksempler på bokmål. Bersven 2. sep 2011 kl. 15:12 (CEST)

Det var jo egentlig det jeg prøvde å si, på kanskje en litt mer keitete måte. V85 2. sep 2011 kl. 15:58 (CEST)

Ang: Din status som administrator

Hei! Jeg er en av stewardene på Wikipedia. Der er nylig blitt innført en policy med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved konsensus i nettsamfunnet. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.

Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på nowiktionary, hvor du er administrator. Siden nowiktionary ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.

Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på m:Stewards' noticeboard, med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.

Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via m:Stewards' noticeboard.

Med vennlig hilsen, Rschen7754 14. feb. 2015 kl. 05:36 (CET)

Brukeravstemning om forbedret oversettelsesmal

Hei

Har du mulighet til å være med i avstemningen her? Og kom gjerne tilbake og bidra mer på prosjektet På forhånd takk for hjelpen!
- Teodor (d • b) 2. apr. 2015 kl. 18:34 (CEST)

Ang: Din status som administrator

Hei! Der er nylig blitt innført en policy med hensyn til endring/ tilbakekalling av utvidede rettigheter for brukere (administrator, byråkrat o.a.). Denne ble innført ved konsensus i nettsamfunnet. I tråd med denne policyen går man nå gjennom administratoraktivitetene for wikier der policy vedrørende inaktivitet ikke er innført.

Du fyller kriteriene for ikke-aktivitet (ingen registrerte logg-handlinger og ingen redigeringer siste 2 år) på xxwiki, hvor du er administrator. Siden nowiktionary ikke har egen prosess for gjennomgang av administratorrettigheter, gjøres den globale policyen gjeldende.

Hvis du ønsker å beholde rettighetene, vennligst ta kontakt med det aktuelle wikisamfunnet ditt og fortell at du har fått denne meldingen, men ønsker å fortsette. Når dette er gjennomgått og drøftet av det aktuelle forumet, kan du kontakte stewardene på m:Stewards' noticeboard, med lenke til forumet der ditt wikisamfunn uttrykker ønske om å opprettholde rettighetene.

Vi, stewardene, vil vurdere svarene. Hvis der ikke foreligger noe svar etter ca. en måned, vil vi fjerne administratorrettighetene. I tvilstilfeller vil vi la spørsmålet gå tilbake til lokalsamfunnet for gjennomgang og kommentarer. Hvis du har spørsmål, vennligst ta kontakt via m:Stewards' noticeboard.

Med vennlig hilsen, Rschen7754 10. aug. 2018 kl. 07:26 (CEST)