blå

See also: bla, blaa, BLA, blá, blä, bl.a., and bl a

Danish

Alternative forms

• blaa (pre-1948)

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /blɔːˀ/, [b̥lɔ̝ˀ], [plɔ̽ˀ]
• Rhymes: -ɑː

Adjective

blå (neuter blåt, plural and definite singular attributive blå)

1. blue (blue-colored)
2. (as a noun) n blue (colour)

Derived terms

• blåt blod

See also

Colors in Danish · farver (layout · text)

hvid	grå	sort
rød; højrød	orange; brun	gul; flødefarvet
lime	grøn
cyan; turkis	azurblå	blå
violet; indigo	magenta; lilla	lyserød

• (blues) blå; akvamarin, azurblå, babyblå, blågrøn, blågrå, blåhvid, blålilla, blårød, blåsort, blåviolet, cyan, dybblå, havblå, himmelblå, indigo, indigoblå, knaldblå, koboltblå, kongeblå, kornblå, lyseblå, marineblå, mellemblå, mørkeblå, oceanblå, rødblå, safirblå, turkisblå, ultramarin, ultramarinblå, violblå ^{(Category: da:Blues)}
• blå on the Danish Wikipedia.Wikipedia ^da

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/
• (Fredrikstad) IPA^(key): [bɽo̞ː]

Adjective

blå (neuter singular blått, definite singular and plural blå or blåe, comparative blåere, indefinite superlative blåest, definite superlative blåeste)

1. blue (colour)

Derived terms

• asurblå
• blåaktig
• blåbær
• blågrå
• blåhval
• blåhvit
• blåklokke
• blåkval
• blålig
• blålys
• blåskjell
• blåsyre
• blåøyd
• knallblå
• kongeblå
• lyseblå
• marineblå
• turkisblå

 

References

• “blå” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”). Akin to English blue.

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/

Adjective

blå (masculine and feminine blå, neuter blått, definite singular and plural blåe/blå, comparative blåare, indefinite superlative blåast, definite superlative blåaste)

1. blue

Derived terms

• asurblå
• blåaktig
• blåbær
• blågrå
• blåklokke
• blåkval
• blåleg
• blåljos
• blålys
• blåsyre
• knallblå
• kongeblå
• lyseblå
• marineblå
• turkisblå

 

See also

Colors in Norwegian Nynorsk · fargar (layout · text)

kvit	grå	svart
raud	oransje; brun	gul
	grøn
(turkis)		blå
	rosa; lilla	rosa

References

• “blå” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

blåbär (“blueberries”) är blå

Etymology

From Old Norse blár (“blue”), from Proto-Germanic *blēwaz (“blue”).

Pronunciation

• IPA^(key): /bloː/, [bl̪oə̯]

• audio

  (file)

Adjective

blå (comparative blåare, superlative blåast)

1. blue
2. (politics) of or pertaining to conservatives or liberals in European politics

Declension

Inflection of blå
Indefinite	Positive	Comparative	Superlative2
Common singular	blå	blåare	blåast
Neuter singular	blått	blåare	blåast
Plural	blå, blåa	blåare	blåast
Masculine plural3	blå, blåa	blåare	blåast
Definite	Positive	Comparative	Superlative
Masculine singular1	blå, blåe	blåare	blåaste
All	blå, blåa	blåare	blåare
1) Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine. 2) The indefinite superlative forms are only used in the predicative. 3) Dated or archaic

Derived terms

• azurblå
• babyblå
• berlinerblå
• blixtblå
• blyblå
• blåblodig
• blåbär
• blågrå
• blågrön
• blågul
• blåhaj
• blåklintsblå
• blåmärke
• blåräv
• blåstrumpa
• blåträ
• blått
• blåval
• blåved
• blåvinge
• blåögd
• cyanblå
• dalablå
• dimblå
• djupblå
• duvblå
• gul och blå
• havsblå
• himmelsblå
• i det blå
• isblå
• klarblå
• knallblå
• koboltblå
• kornblå
• marinblå
• mörkblå
• stålblå
• åskblå
• ärliga blå ögon

 

See also

• akvamarin
• azur

Further reading

• blå in Svensk ordbok.
• blå in Reverso Context (Swedish-English)

Anagrams

• bål