omtrekken

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Dutch

[edit]

Etymology 1

[edit]

From om +‎ trekken.

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈɔmˌtrɛkə(n)/
  • Hyphenation: om‧trekken

Verb

[edit]

omtrekken

  1. (transitive) to pull over, to make fall down
  2. (transitive) to demarcate, to mark the contours of an object
  3. (transitive) to pull around
  4. (intransitive) to go around
  5. (intransitive, dated) to travel around
Conjugation
[edit]
Conjugation of omtrekken (strong class 3b, separable)
infinitive omtrekken
past singular trok om
past participle omgetrokken
infinitive omtrekken
gerund omtrekken n
main clause subordinate clause
present tense past tense present tense past tense
1st person singular trek om trok om omtrek omtrok
2nd person sing. (jij) trekt om, trek om2 trok om omtrekt omtrok
2nd person sing. (u) trekt om trok om omtrekt omtrok
2nd person sing. (gij) trekt om trokt om omtrekt omtrokt
3rd person singular trekt om trok om omtrekt omtrok
plural trekken om trokken om omtrekken omtrokken
subjunctive sing.1 trekke om trokke om omtrekke omtrokke
subjunctive plur.1 trekken om trokken om omtrekken omtrokken
imperative sing. trek om
imperative plur.1 trekt om
participles omtrekkend omgetrokken
1) Archaic. 2) In case of inversion.
Derived terms
[edit]

Etymology 2

[edit]

From om- +‎ trekken.

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˌɔmˈtrɛkə(n)/
  • Hyphenation: om‧trekken
  • Rhymes: -ɛkən

Verb

[edit]

omtrekken

  1. (transitive, dated) to surround, cover around
  2. (transitive, dated) to demarcate
Conjugation
[edit]
Conjugation of omtrekken (strong class 3b, prefixed)
infinitive omtrekken
past singular omtrok
past participle omtrokken
infinitive omtrekken
gerund omtrekken n
present tense past tense
1st person singular omtrek omtrok
2nd person sing. (jij) omtrekt, omtrek2 omtrok
2nd person sing. (u) omtrekt omtrok
2nd person sing. (gij) omtrekt omtrokt
3rd person singular omtrekt omtrok
plural omtrekken omtrokken
subjunctive sing.1 omtrekke omtrokke
subjunctive plur.1 omtrekken omtrokken
imperative sing. omtrek
imperative plur.1 omtrekt
participles omtrekkend omtrokken
1) Archaic. 2) In case of inversion.