strikt

Definition from Wiktionary, the free dictionary
Jump to: navigation, search

English[edit]

Adjective[edit]

strikt (comparative strikter, superlative striktest)

  1. Obsolete spelling of strict

Dutch[edit]

Pronunciation[edit]

Adjective[edit]

strikt (comparative strikter, superlative striktst)

  1. strict

Inflection[edit]

Inflection of strikt
uninflected strikt
inflected strikte
comparative strikter
positive comparative superlative
predicative/adverbial strikt strikter het striktst
het striktste
indefinite m./f. sing. strikte striktere striktste
n. sing. strikt strikter striktste
plural strikte striktere striktste
definite strikte striktere striktste
partitive strikts strikters

Adverb[edit]

strikt

  1. strictly

Verb[edit]

strikt

  1. second- and third-person singular present indicative of strikken
  2. (archaic) plural imperative of strikken

German[edit]

Pronunciation[edit]

Adjective[edit]

strikt (comparative strikter, superlative am striktesten)

  1. strict

Declension[edit]

Further reading[edit]