dokker
Norwegian Bokmål
Noun
dokker m or f
- indefinite plural of dokk
- indefinite plural of dokke
Verb
dokker
Norwegian Nynorsk
Etymology 1
From Old Norse þykkr (“you two”), accusative form of Old Norse þér.
Pronoun
dokker (possessive dokkar, objective dokker)
- you (plural)
Synonyms
See also
Norwegian Nynorsk personal pronouns
person | first person | second person | reflexive | third person | ||
---|---|---|---|---|---|---|
case | singular | singular masculine | singular feminine | singular neuter | ||
nominative | eg, je1 | du | han | ho | det, dat2 | |
accusative | meg | deg | seg | han, honom2 | ho, henne2 | det, dat2 |
dative2 | meg | deg | seg | honom | henne | di2 |
genitive | min | din | sin | hans | hennar, hennes1 | dess3 |
case | plural | |||||
nominative | me, vi | de, dokker | dei | |||
accusative | oss, okk | dykk, dokker | seg | dei, deim2 | ||
dative | oss, okk | dykk, dokker | seg | deim2 | ||
genitive | vår, okkar | dykkar, dokkar | sin | deira, deires1 |
Etymology 2
See dokk
Noun
dokker
- indefinite plural of dokk
- indefinite plural of dokke
References
- “dokker” in The Nynorsk Dictionary.